Jeg blir ofte sur på mamma og pappa, og så sier de hele tiden jeg er trøtt

Hei,

Det høres ut som du kjenner det som om de feiltolker hva du føler eller definerer det som noe annet enn du mener det er. Det kan være frustrerende, og det er nok flere som kan kjenne på det samme som deg.

Samtidig skriver du litt at du også er sliten etter skole og trening, at det blir litt sene kvelder. Det som kanskje kan være saken er at du blir irritert eller sint for noe, men så blir det vanskeligere å kontrollere hvordan du snakker med foreldrene dine nettopp fordi det er sent og du har gjort mye i løpet av en dag.

Så blir det kanskje også en ond sirkel fordi du naturlig nok blir mer irritert når de legger alt på at det er sent eller de mener du er trøtt eller sliten.

Det er fryktelig frustrerende å oppleve at noen andre definerer hva vi føler og tenker, og spesielt om vi opplever at de definerer det feil. Du vet best hva du selv føler og tenker og hvordan du har det, de kan ikke vite det.

Samtidig er det ikke sånn at det er noe du kan si for å tvinge dem til å være enig med deg eller forstå hvordan det er. Du kan likevel jobbe for å snakke mer med dem om hvordan det er for deg.

Først og fremst tror jeg det er viktig at du forsøke å ta opp dette med dem når du kjenner deg rolig og har energi til det. Du skriver at dere ofte snakker sammen sent på kvelden og kommer inn i de samme mønstrene igjen og igjen. Hvis du vil ha et annet resultat på samtalen kan det være lurt å prøve ha den samtalen på et nytt tidspunkt.

Ta deg god tid, og velg en annen tid på dagen enn du pleier. For eksempel kan du prøve å snakke med dem en helg midt på dagen eller en annen dag der du vet dere har god tid og ikke er slitne. Forsøk å snakk rolig og forklar hvordan du føler det, at du kjenner deg frustrert over at de definerer hvordan du har det, og at du føler det ikke stemmer med sånn det er for deg.

Hvis du ikke vet helt hva du skal si kan du for eksempel bruke det du har skrevet til oss, og hva vi har svart. Eller du kan fortelle at du har skrevet til oss om det, og starte samtalen på den måten. Du kan også forberede deg litt på forhånd med å skrive ned hva du har lyst til å si, og hvilke følelser du kan kjenne på når dere havner i disse kranglene hele tiden.

I tillegg kan du lage en plan på hva du skal gjøre om du kjenner du blir irritert i løpet av samtalen, og fortelle foreldrene dine hva planen din er. For eksempel kan du ha som plan at du tar en pustepause, eller går en liten tur ut av rommet eller ut huset for å få roet deg ned og tatt litt luft. Hør med foreldrene dine om de aksepterer den planen, at du kanskje må gå ut litt om det blir for stress, og så kommer inn igjen når du kjenner deg roligere.

Du kan også snakke mer med foreldrene dine om hvordan samtalen skal foregå. Du kan spørre dem om de kan la være å definere hvordan du har det i løpet av samtalen, om de bare kan lytte til det du har å si først for eksempel. De kan tenke hva de vil, men at de ikke skal si det høyt til deg mens dere snakker sammen, at det forstyrrer en hel del.

Alle disse tingene vil ikke garantere at de forstår hva du føler, mener og tenker; eller at de blir enige med deg om det. Men kanskje er det en litt større mulighet til at de kan få en forståelse for hva du føler, og hva som skjer mellom dere når dere stadig havner i krangler.

Hvis det er fryktelig mye konflikt og det ikke blir bedre av at dere snakker sammen alene, så er det også mulig å kontakte familievernet for å få hjelp til å snakke bedre sammen. Det kan noen ganger være lettere å bryte typiske mønster om du får hjelp av noen profesjonelle på veien.

Jeg legger også ved noen artikler og ønsker deg lykke til videre. Jeg håper foreldrene dine lytter godt til deg og at dere kan få til noen gode samtaler sammen.

Vennlig hilsen psykolog

ung.no