Hva gjør jeg for å ikke bli så sur og irritert?

Hei

Det er nok helt naturlig i din alder å kjenne på både surhet, sinne og irritasjon. Dette kan kjennes veldig ubehagelig ut, særlig hvis du ikke klarer å styre deg selv når det skjer. Det er derfor veldig fint at du lurer på om det er noe du kan gjøre for å få det bedre i disse situasjonene. 

For mange som er i puberteten så kan de følelsene du beskriver være nye. Det vil si at mange kjenner plutselig på at de reagerer negativt på ting som skjer rundt dem uten at de helt vet grunnen, da de ikke hadde det slik tidligere. Dette er hormoner i kroppen din som begynner å bli aktive og humørforandringer er derfor en bivirkning. Dette er nytt og krever da at man må tenke over hva man kan gjøre for å få det bedre med seg selv. 

Andre igjen har kjent på sinne og frustrasjon over mange år. Da kan det være i situasjoner som er veldig ubehagelige, plutselige og skumle for dem. Her er det mulig at det kan ligge årsaker bak sinnet som man kjenner på. Det kan være at man ikke har det bra hjemme eller ikke har blitt møtt med forståelse på de følelsene man har. Det kan også være at mange blir utsatt for stort forventningspress, mange negative kommentarer og redsel fo rikke å være bra nok. Da kan man i ubehagelige situasjoner bli sur og irritert fordi man kjenner på en usikkerhet på hvordan man skal håndtere flere krav, kjefting osv. 

Som du ser så kan det være mange grunner til at du blir sur og irritert. Grunner som kan være både vanskelige og kompliserte i ditt liv. Du kan derfor i en tid framover prøve å være detektiv i ditt eget liv. Prøv å se om det er et mønster i det som skjer inni deg. Skjer det bare på skolen, men også hjemme? Er det slik at du føler at ingen forstår deg eller ser deg nok til at du føler deg trygg? 

Mange i din alder har lett for å kamuflere følelser. Det vil si at de følelsene som de kanskje kjenner mest på blir litt borte av andre sterke følelser. Tristhet kan være vondt å kjenne på og da kan mange reagere ved å bli sint eller irritert når noe går dem imot eller at de synes ting blir vanskelig. Tristhet er et symptom på mangel på trøst, så kanskje kan det ligge til bunn i dine følelser? Det å tørre å utfordre deg seg på slike tanker er alltid spennende. 

Det som er lurt er å skille mellom det å være sint, som er en normal følelse, og det å ha problemer som følge av sinne. Du skriver at det går utover deg selv og ting rundt deg. Da viser du kanskje både surheten din innover på deg selv, men også utover mot andre. Legger ved en artikkel der du kan lese om innadvendt sinne og utadvendt sinne og forskjellen på det. 

Det neste du kan gjøre er å lage deg en plan. Prøv å legge merke til signaler i kroppen din før du kjenner på denne irritasjonen. Kjenner du det i kroppen din eller i tankene dine ved å begynne å tenke negative tanker? Blir du urolig eller strammer du musklene? Begynner du å oppføre deg annerledes ved å være sarkastisk osv? Dette kan hjelpe deg til å bryte den irritasjonen eller sinnet du er i ferd med å gå inn i. Du kan da prøve å telle til 10 baklengs, kjenne etter hvordan du puster og prøve å ta kontroll her ved å puste inn og telle til 3 og puste ut og telle til 3. Mange avtaler også med lærer at de kan sette på litt musikk for å roe seg. Dette for å få kontroll igjen over deg selv. 

Blir du fort sint så tenk at dette er stressende for kroppen din. Kan du da prøve å avtale med læreren din at du kan få gå ut av klassen når det er slik? Da kan du springe rundt skolegården eller hoppe opp og ned en stund for å få ut denne spenningen og energien. Når du har gjort dette så kan du også prøve å tenke igjennom situasjonen der irritasjonen din kom. Var det urimelig det som gjorde deg sur? Var det kanskje en grunn til at læreren ble sur? Kunne du prøve å tenke annerledes enn det du gjorde når tankene dine ble negative. Da kan du trene deg på å snu negative tanker. Hvis det var urimelig det som skjedde så kunne du kanskje snakke med læreren når timen var over og fortelle hvordan du opplevde det som ble sagt?   

Det er også veldig fint at du vil snakke med dine foresatte. Det at de vet at du sliter med dette er bra. Da kan de hjelpe deg med å snu tanker, trene på å mestre sinnet ditt og være litt detektiv sammen med deg. Legger også ved en artikkel du kan lese om dette. 

Husk også at mange synes det er godt å snakke med helsesykepleier på skolen. vi har mange elever som kommer inn for å få ett pusterom og noen gode råd før de igjen går ut og møter hverdagen. 

Ønsker deg en fin ungdomstid og håper at svaret var til hjelp for deg. 

Med vennlig hilsen

Helsesykepleier, ung.no.