Var dette et angstanfall?

Hei

Så fint at du skriver til ung.no.

Angstanfall kan være veldig forskjellig, og det kan være at du hadde et her. Ofte føles det veldig alvorlig, men det fine er at det alltid går over, og du dør ikke av det, selv om det kan føles sånn, når det føles som du ikke kan puste.

Du ber ikke om noen kommentar på resten av innlegget ditt, men jeg tror jeg kommer med en allikevel.

Det kan høres ut, synes jeg, som at faren din var nådd et punkt hvor han mistet tålmodigheten, og det bare sprakk for ham. Det var ingen fin måte for å få deg til å bidra hjemme, og det var ikke grunn nok at skulle gjøre deg redd og engstelig. Og du sier at det er bare i det siste at du ikke har bidratt med husarbeid.

Har du fortalt foreldrene dine at du har vært lei deg i det siste? At det er derfor du ikke har gjort din del av husarbeidet som du pleier? Hvis du forteller dem hvordan du har det, så kan det være at de forstår bedre, og istedet for å gjøre deg redd og ukomfortabel, heller kan prate med deg og gjøre deg trygg. For å kunne hjelpe deg så må de vite om at du har det vanskelig. Og jeg synes også du kan fortelle foreldrene din, hvor lei deg du ble da faren din oppførte seg som han gjorde. Og da skal du fortelle hvor lei deg du ble og hvor ukomfortabel du var, ikke hvor sur og sint han var.

Det hjelper å snakke om det som er vanskelig, og foreldrene dine er en god plass å starte. Hvis du trenger noen utenfra å snakke med, kan helsesykepleier på skolen hjelpe.

Lykke til!

Med vennlig hilsen helsesykepleier