Pappa står uten plass å bo - vil ikke at han skal sove hos meg

Hei

Jeg skjønner at det er vanskelig for deg å få sagt ifra tydelig til faren din. Når du velger å skrive inn hit med dette dilemmaet får jeg inntrykk av at du bryr deg veldig om han og at du ønsker å få tatt praten med han på en ordentlig og respektfull måte. Det syns jeg er bra.

Om man er redd for å såre eller avvise eller er redd for konflikt, er det vanlig å bli litt utydelig i kommunikasjonen sin. Jeg lurer litt på om det er det som har skjedd med deg, at du rett og slett har sagt det du mener på en utydelig måte? Kanskje er det derfor faren din ikke har tatt hintet når du har forsøkt å si ifra. 

Når man skal snakke om vanskelige ting er det alltid fare for at den andre parten kan føle seg såra, kritisert eller krenka. Et veldig godt tips da er å sikre at det man sier bare handler om en selv og ens egne følelser/meninger og ikke handler om at det er noe galt med den andre. 

Du bør altså forsøke å si noe til faren din først, som sikrer at han vet at du bryr deg om han (hvis du kjenner at du gjør det). Og deretter kan du si hvorfor du ikke ønsker at han skal sove hos deg, uten å si noe dårlig om han. 

Du kan si f.eks følgende:

"Pappa, jeg syns det er veldig hyggelig når du og jeg møtes ute og at vi har kontakt. Jeg bryr meg om deg.

Jeg skjønner at det er praktisk å bo hos meg innimellom når du har ærend her. Men jeg kjenner at det blir for mye for meg og jeg har ikke så lyst til at du gjør det. Jeg har det så trangt i leiligheten min og det at du sover over gjør at dama mi ikke kan være hos meg så mye som jeg ønsker. Så jeg vil helst at du finner et annet sted å bo når du har ærend her. Jeg håper det er greit for deg."

Du må selvfølgelig finne ord som passer for deg men jeg håper du forstår poenget. 1. Si noe fint, vis forståelse. 2. Snakk om grunnene til at du ikke syns det er en god ide at pappa bor hos deg. 3. Vær helt ærlig og tydelig på at du ikke vil at han skal bo hos deg selv om han har ærend i nærheten. 

Jeg håper det vil gjøre en forskjell og at pappa forstår.

Men kanskje blir pappa såra likevel. Og kanskje er han uenig, og sier noe sånt som at "..det må da kunne gå an at jeg sover hos deg innimellom, ikke vær så vanskelig..", eller lignende. Da kan du svare at det er viktig for deg at han respekterer behovet ditt og at du står for denne avgjørelsen. Du kan også foreslå at dere møtes og finner på noe (hvis du vil det) når han har ærend nærme der du bor, men at du ønsker at han sover et annet sted. Da viser du engasjement på andre måter enn ved å la han bo hos deg.

Jeg håper faren din vil lytte til deg om du forsøker å si tydelig i fra. Jeg støtter deg i at du har lov å sette grenser og be om at han bor andre steder. Nå er du voksen, du har ditt eget sted og du bør få styre slik du selv ønsker og som er bra for deg.

Selvsagt skal familie hjelpe hverandre men du har ikke ansvar for faren din ved å gi han husly. Selv om han er i en vanskelig situasjon uten sted å bo så må han selv finne måter å løse det på. 

Jeg håper dette ga svarene du trengte. Under her har jeg funnet frem til noen artikler som handler om hvordan man kan gå frem for å ta en vanskelig prat. Les den før du prater med faren din, da vil du få flere tips. 

Vennlig hilsen familieterapeuten