Jeg har snakket med foreldrene mine om problemer angående mat.

Hei

Det er fint å lese at du har snakket med foreldrene dine. Jeg forstår at det kan gi miksede følelser å fortelle om dette. Selv om det kan oppleves som en lettelse å fortelle så kan det også oppleves veldig vanskelig. 

Nå har du gjort første steg. Det kan gjøre at du blir usikker på om det var riktig fordi det er vanskelig å jobbe seg bort fra matproblemer. Det kan hende at du både vil og ikke vil ha hjelp. Dette kalles ambivalens og er veldig vanlig når man strever med noe man trenger hjelp til å komme ut av. 

Når vi skriver at det kan hjelpe å snakke med noen så tenker vi at det vil hjelpe over tid. Noen synes det er en lettelse å få sagt det som er vanskelig. Andre kan synes som deg at det ikke ble lettere med en gang, men at det blir bedre etterhvert. Det kan oss hende at det var vanskelig for deg å se reaksjonen til foreldrene dine. Når dere etterhvert snakker mer om dette og du får støtte vil du kanskje kjenne at det var godt å dele det vanskelige. Ofte kan det å snakke om vanskelige ting være både godt og vondt. 

Mange for dårlig samvittighet for å si fra, noen fordi de føler de belaster foreldrene sine og andre fordi de kanskje føler de må gi opp et prosjekt de har lagt inn mye energi for å få til.

Jeg vet ikke hva foreldrene dine og du ble enige om. Skal dere søke hjelp fra fastlegen? Det kan være at foreldrene dine trenger hjelp og støtte fra andre for å støtte og hjelpe deg best mulig. 

Jeg legger ved noen artikler du kan lese. Les dem gjerne sammen foreldrene dine. 

Vennlig hilsen familieterapeut/sykepleier

Vi har valgt ut dette for deg

Har jeg en spiseforstyrrelse?

Har du tankekjør og grubler mye?

Hvordan behandles spiseforstyrrelser?

Trenger du noen å snakke med?