Tenker mye på døden

Jente, 18

Hei. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre lenger. Jeg syntes det er synd å innrømme, men jeg tenker veldig mye på døden fortida. Ikke døden generelt, men at jeg vil ta selvmord. Livet har rett og slett blitt for mye for meg. Jeg stryker i 3 fag på skolen, har en ødelagt plan for framtida, krangler så ekstremt med familien min og føler det ikke er noe håp lenger. Jeg ønsket først å ta opp lån for privatist eksamen til de fagene jeg stryker, men det er jo ikke vits hvis jeg skal dø. Jeg har flere ganger tenkt på å gå til et svært stup som er i nærheten av huset mitt, og bare ta slutt på alt. Det som stopper meg er egentlig kjæresten min og katten min. Det er ikke det at jeg tenker ingen elsker meg, det er bare det at livet har tatt helt knekken på meg. Familien min ser veldig ned på meg fordi jeg gjør det så dårlig med alt. Jeg jobber virkelig hardt på skolen, men jeg får ikke noe til. Jeg har ikke jobb heller. Hva skal jeg liksom leve for? Jeg er så sliten av livet, og å bare leve..

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei

Så fint at du skriver til oss. Det er trist å høre at du har det så vanskelig at du tenker at du ikke ønsker å leve lenger.

Selvmordstanker er et tegn på at man ikke har det bra og skal tas på alvor. Ofte handler ikke disse tankene om et ønske om å dø i seg selv, men heller at man ønsker å få det bedre. Det er naturlig at man ønsker seg ut av det vonde man står i.

Jeg vil si til deg at det er håp og at ting kan bli bedre! Du har nok mange mennesker rundt deg som er glad i deg og som ønsker at du skal leve videre. Som du skriver har du kjæreste og familie.

Jeg vil be deg om å kontakte fastlegen din og be om en samtale der. Vær ærlig og fortell hvordan du har det. Han eller hun vil lytte og hjelpe deg videre. Vi vet at det hjelper å snakke med noen når vi har det vanskelig og at det er fullt mulig å få det bedre.

Jeg ønsker deg alt godt og lykke til.

Vennlig hilsen psykologen, ung.no

Besvart: 7.5.2021

Oppdatert: 7.5.2021