Trang til å flytte hjemmefra, vil være alene.

Hei

Dette du beskriver her er det ikke uvanlig å kjenne på når man er på din alder. Det å føle at foreldrene setter krav man ikke ønsker å være med på og heller vil være i fred er det mange som gjør. Dette sinnet og ønsket om å være mye alene kan mange kjenne seg igjen i. 

Sånn jeg forstår deg, så har du en trang til å flytte hjemmefra, men tenker ikke det egentlig er løsningen?! Det beste er jo å få det bedre med å bo hjemme når man er ung. 

Puberteten er en tid for å finne ut av hvem du er, og hvem du trives å være sammen med. Det er også en tid for foreldre til å gi ungdommen litt mer ansvar og frihet, og for ungdommen til å ta mer ansvar og selvstendige valg. I denne gradvise løsrivningen som skal skje fra foreldrene, kan det også bli litt krangler og konflikter. Det er kanskje der du er nå. Du føler deg kanskje mer moden og voksen enn det foreldrene din er vant til og trenger kanskje mer tid for deg selv enn de er vant til? Ofte er det vanskelig for foreldrene å slippe taket og innse at du nå begynner å bli stor.  Så de trenger nok å høre fra deg hvordan du har det. 

Jeg forstår det sånn at du ikke er sammen med så mange andre enn kjæresten din. Ønsker du selv å være sammen med mange andre eller er det noe foreldrene dine tenker du må? Dette er det jo du som bestemmer, men foreldrene dine er nok bekymret for at du skal miste venner hvis du ikke er sammen med dem. Hva du kan gjøre for å orke å være mer med folk er ikke så lett å si, men det må jo først og fremst være et ønske du har. 

Har du prøvd å si noe om dette til foreldrene dine? Det å snakke om ting kan ofte hjelpe og dere kan kanskje bli enige om en løsning hjemme som kan fungere for alle? Hvis du synes det er vanskelig å ta opp ting med foreldrene dine så kan du få noen tips her til hvordan snakke sammen på en god måte. 

Det kan også være en ide å snakke med Helsesykepleier på skolen og kanskje spesielt om sinnet du føler overfor foreldrene dine. Hen kan hjelpe deg med å sortere tanker, så satt ord på følelsene og veilede deg videre. 

Ofte vil det å være åpen om ting og sette ord på følelser være til stor hjelp når man har det som du har det.  

Håper dette var til hjelp, ønsker deg alt godt. 

Med vennlig hilsen Helsesykepleier, Ung.no