Kan foreldrene mine kreve å møte gutten jeg liker?

Hei

Så fint at du skriver til oss nå som du er så fortvilet. Det er helt forståelig at du kjenner på alle de vanskelige følelsene som du gjør nå som du ikke føler deg sett eller forstått. 

Det at ungdommer har privatliv er ikke alle foreldre så veldig glad i. De har vært dine foreldre siden du kom til og de har hatt kontroll over hva du har gjort og ikke gjort. Når barna begynner å bli voksne så er det mange som synes at overgangen er både skummel og at tiden går fort. Det vil si at det å miste kontrollen er nok veldig skummelt for dine foreldre. Da skjer det gjerne at de kommer i konflikt med ønskene og behovene som du har. 

Det er helt riktig som du skriver. Foreldrene dine opptrer respektløst ovenfor deg. Du skriver akkurat det mange ungdommer savner; et rom der du kan prøve, lære og feile. Slik du beskriver det nå så har du ingen av delene. Bakdelen med å ha foreldre som er så kontrollerende er at du får de følelsene du har nå, de som forteller deg at du ikke har det bra.

Du spør videre etter hjelp for å løse dette. Her er noen gode råd:

Vise at du er til å stole på, for eksempel ved å holde avtaler du har med foreldrene dine. Da får de tillit til deg, og de kan synes det er greit å gi deg friere tøyler. Spørre om det du vil bestemme mer over når det er rolig hjemme og dere er venner. Starter du samtalen når de er stressa eller er opptatt med andre ting kan det bli krangling og uro fordi fokuset er et annet sted. Fortelle hvordan det føles for deg. Kanskje de ikke har tenkt over at du synes at du bestemmer for lite over ditt eget liv? Tenke godt gjennom hvilke argumenter du vil få fram for at de skal forstå din side av saken. Hvis de voksne forstår at dette er noe du har tenkt over og har gode argumenter for, er det lettere for dem å si ja. Være villig til å forhandle hvis de voksne er uenige med deg. Å møtes på halvveien er vel bedre enn å ikke få til noen avtale i det hele tatt? Hvis du mener vennene dine har mye friere regler enn deg kan du be foreldrene dine snakke med foreldrene til vennene dine om det. Kanskje de får noen nye tanker etter en sånn samtale?

Som du ser så er ett av rådene å være ærlig og fortelle hvordan du har det. Synes at du selv skrev det best ved å si at du savner at foreldrene gir deg rom til å prøve, feile og lære. Dette er det aller viktigste du trenger i livet ditt nå. Foreldrene har ikke lengre krav på å vite alt om hva du gjør og hvordan du tenker. Dette står i barneloven og er en rettighet du har. Du er nå så gammel at foreldrene dine har ikke lov engang til å se hva som står i din helsejournal. Det forteller bare at du har rett til å ta egne valg også når det gjelder kjæreste og når du vil at dine foreldre skal treffe han. 

Hvis du atter en gang prøver å snakke med foreldrene dine og ikke kommer noen vei så vil det kanskje være fint for deg å snakke med helsesykepleier om dette. Der kan du fortelle hvordan du har det med å være så trist og sint. Sammen kan dere snakke om hvordan dette føles for deg og hva du kan videre gjøre med det. Kanskje kan helsesykepleier snakke med foreldrene dine, med eller uten deg? Tenk litt igjennom dette og husk at du ikke må gjøre noe som ikke kjennes riktig ut for deg. Det er viktig for din egen selvrespekt som du må opprettholde selv om andre ikke viser deg samme respekt. 

Ønsker deg masse lykke til og håper at svaret var til hjelp for deg. 

Med vennlig hilsen

Helsesykepleier, ung.no.