Orker ikke ha det sånn , er redd og lei meg, mamma og skolen er bekymra.

Hei

Det høres ut for meg som om du strever med flere ting, og det er lett forstå at det er vanskelig for deg. 

Jeg lurer jo litt på hva du tenker på når du er så lei deg og redd, er det noe spesielt eller er det generelt en veldig vond følelse du år rundt med? 

Jeg kan forstå at du er sint på læreren din, men kan det være at hun har blitt så bekymret for deg at hun har tenkt at du må ha hjelp? Vi som jobber med barn og ungdom, har i utgangspunktet det vi kaller taushetsplikt, men hvis den voksne ser og tenker at barnet har det så vanskelig at  det trenger mer hjelp, er man pliktig til å si ifra videre. Det som er veldig viktig da, tenker jeg er at ungdommen det gjelder får vite om det på forhånd. Ellers kan tilliten lett bli brutt slik den har gjort mellom deg og læreren din.

Det kan være vanskelig å forstå, men læreren din ønsker nok bare at du får riktig hjelp.

Jeg tenker at jeg vil råde deg til å snakke med mamma om hvordan du har det. Kanskje dere kan snakke sammen med helsesykepleier på skolen. Av og til kan det hjelpe bare å si det til en person, det trenger ikke være psykolog eller noen fra bup, men helsesykepleier kan også hjelpe deg til å hjelp videre.

Det er også lurt å ha med mamma, du trenger hennes støtte og omsorg når du har det så vanskelig.

du kan også ta kontakt med helsestasjon for ungdom dersom det finnes der du bor, der er det både helsesykepleier og lege som kan hjelpe. 

Håper du har fått noen tips til hvor du kan begynne for å få det litt bedre:)

Vennlig hilsen helsesykepleieren