Jeg føler ingenting lenger. Ikke glad, trist, kåt, trøtt, sulten, mett.

Hei, jente på 15 år

Dette hørtes strevsomt ut! 

Det høres ut som du har en tomhet inni deg nå som du ikke vet helt hvor kom fra. Det er ikke sikkert at det er to streker under svaret på hva som har skjedd heller. Kanskje er det en kombinasjon av ting. Det er ikke mulig for meg å vite akkurat hva som skjer med deg men jeg kan dele noen tanker jeg får når jeg leser spørsmålet ditt.

For noen så kan man bli "nummen"/tom i følelsene dersom man har for mye på seg - for eksempel dersom man har stresset over lang tid og ikke har mer å gå på. Da vil man på en måte komme til et punkt der det ikke er mer å gi og man kan føle seg litt sånn "tom" gjennom dagene. Jeg vet ikke om det kan være slik for deg. 

Det jeg også tenker at er med på å bidra til hvordan du har det nå er det du forteller om søvn og mat. Dersom man ikke sover på nettene og også hopper over måltider går dette utover både fysisk og psykisk helse i negativ forstand. Det er slitsomt for kroppen å holde oppe alle vanlige funksjoner når den ikke får næringen og restitusjonen den trenger. Da kan det kjennes som at kroppen "kobler av" fordi den er sliten. 

Jeg tror det første som er lurt å gjøre er å bestemme seg for å spise mange nok og ofte nok måltider. Selv om det ikke frister så er det lurt om du spiser fem ganger for dagen inkludert mellommåltider. Det er også lurt å finne en balanse mellom aktivitet og hvile i hverdagen. Med andre ord at du finner på ting som trening og er med venner/familie men ikke i en slik grad at det blir overveldende mye. Dersom det er noe som stresser deg for tiden er det lurt å ta seg tid til å bare være i ro også. Det er også viktig å få på plass søvnen på natten. Det kan være lettere å sovne dersom kroppen er blitt sliten gjennom passe med aktiviteter og også fått tilstrekkelig med mat gjennom dagen.

Det er også lurt å sjekke hos fastlegen om alt er OK med vitaminer osv. Det kan man enkelt sjekke på blodprøve. Man kan føle seg både slapp, tom og nedfor dersom ma mangler vitaminer eller annet. Det er også mulig å snakke med fastlegen om situasjonen. Kanskje har vedkommende gode råd med tanke på søvnen eller kan gi andre gode råd om situasjonen du er i. Kanskje kan dere sammen finne ut hva det er som gjør situasjonen slik som den er. Det er også mulig å snakke med helsesykepleier på skolen om det du tenker og føler på dersom du ønsker det. 

Jeg ønsker deg alt godt og håper det snart blir bedre. 

Med vennlig hilsen psykologen