Moren min sier jeg må stoppe å banne men det er vanskelig

Hei!

Jeg forstår at det kan være vanskelig å slutte å banne når alle rundt deg gjør det. Det er ikke lett å kvitte seg med en uvane når den først har satt seg. Plutselig hører vi oss selv si et banneord, når det egentlig ikke var meningen. Har du opplevd det? Det har jeg! Banning er dessverre alt for vanlig blant både unge og voksne. Det er jo mye banning i musikken vi hører på, i serier vi ser på, i sosiale medier og som du skriver; i skolegården. Det er ikke rart at banneordene går litt "under huden" på oss da, uten at vi merker det helt.

Samtidig forstår jeg moren din, som nok bare vil oppdra deg og vil at du skal ha det bra med folk rundt deg. Hun forsøker å hjelpe deg med å bli kvitt en uvane. Hun tenker sikkert at du har det best om du blir en høflig person med god folkeskikk. Det å banne er jo ikke forbundet med god folkeskikk, og egentlig burde vi jo banne mindre. Folk kan bli krenket av at andre banner, så moren din har et viktig poeng egentlig. Men det hjelper jo ikke at hun blir sur på deg. Eller hva tenker du?

Du kan forsøke å be mamma om å hjelpe deg på en annen måte med banningen enn å bli sur. Det første du må gjøre er å tenke etter om du faktisk er interessert i å øve på å banne mindre. Hvis du er det så kan det kanskje hjelpe at du sier til mamma at du vet selv at du kan glemme deg og at du skal prøve å jobbe med problemet. Og så bør du lese denne artikkelen for å få gode tips til akkurat det (den heter "tips for å endre uvaner"). Du kan f.eks også snakke litt med vennene dine om at dere kanskje banner litt mye, og spørre dem om dere sammen skal forsøke å endre litt på dette. Det er lettere om man går inn for en felles plan.

Videre sier du til mamma at du vil at hun i mellomtiden er tålmodig med deg og ikke blir så sur på deg. Du kan si at det ikke hjelper at hun blir sur, for da blir du bare lei deg og kanskje sur tilbake. Du kan tenke litt over om det er noe du skulle ønske at mamma gjorde istedenfor å bli sur? Hva kunne hjelpe? Kanskje at hun ikke sier noe der og da på en offentlig plass, men heller minner deg på det når dere kommer hjem og ting er rolig?

Dere kan også sammen lese den artikkelen jeg linket til over her, om å endre vaner. Og diskutere den litt. Men det viktigste er at du 1) viser at du er villig til å jobbe med å banne mindre og 2) sier at du ikke liker når mamma blir sur, og foreslår hva hun heller skal gjøre når hun vil oppdra deg.

Jeg har lagt ved flere artikler til deg som jeg tror kan hjelpe deg. Les dem også, da viser du mamma at du er villig til å ta tak i banneproblemet, men at du vil klare det selv og at det vil funke bedre enn om hun blir sur. Lykke til!