Hvorfor følte jeg på trangen til å snakke med en annen jente fra starten?

Hei! Så fint at du skriver inn til oss og forteller det du har på hjertet. Jeg tenker at det er nettopp hjertet, hjerenen og magen vi kan utforske for å finne fram til flere svar inni deg.

Jeg synes det er interessant å lese at: vi har kommet frem til at… Det er et interessant ordvalg fra din side, som om det du og kjæresten din har funnet ut sammen er “sannheten” bak hvorfor du holdt kontakten med jenta og fortsatte å holde den. Fra min side så tror jeg det er flere sanneheter, og jeg tror det kan vræe flere grunner til hvorfor du fortsatte å ha kontakt med henne.

Spørsmålet ditt til oss er: hvorfor hadde jeg denne trangen fra starten av? Det jeg ønsker at du selv skal være litt nysgjerrig på, er motivasjonen bak dette. Hvorfor fortsatte du å snakke med henne?

Jeg vet at du stilte spørsmålet til oss, hvorfor du ville ha opmerksomnhet, og jeg skal liste opp noen grunner. Men jeg tror at det heller er bedre at du selv skriver det ned på et tankekart og stiller deg selv spørsmålet: hva var det som gjorde at ….

Fra min side har jeg mange tanker til hvorfor det kan ha vært sånn, og jeg tenker at den ene er ikke mer riktig enn det andre.

Jeg tenker også at det å være snill med seg selv, samtidig som at du utforsker deg selv og egne tanker og følelser, er den riktige veien å gå.

Ja, det vil ta litt tid å bygge opp tillit igjen, men det hjelper ingen at du straffer deg selv.

Så... tilbake til spørsmålet: hvorfor følte du på denne trangen fra starten av?

Her er noen innspill fra min side:

• Det er deilig med oppmerksomhet - litt sånn som dere har snakket om
• Du kunne få oppmerksomhet fra begge to - uten at det gikk ut over noen (fordi de ikke visste det). Altså få i "både i pose og sekk" eller som Ole Brumm sa: "ja, takk - begge deler".
• Kanskje kjente du på lav selvfølelse eller selvtillit? - Hva tenker du til dette?
• Noen opplever spenning - var det spennende for deg å snakke med/flørte med to jenter av gangen? Jeg vet at du var i et forhold, samtidig som at du holdt kontakten med hun andre. Men det blir nesten litt som å ha to av gangen.
• Du hadde følelser for og likte begge to. Det var vanskelig å velge, og du ville ikke miste noen av dem. Det forstår jeg, og det er menneskelig. Samtidig så kommer det gjerne en dag hvor man må ta et valg, hvis ikke mister man begge to...
• Kanskje var du utrygg i forholdet du er i nå, og/eller det var ikke dannet et sterkt emosjonelt bånd ennå. Kanskje har dere et sterkere bånd - emosjonelle og fysisk nå, og du kjenner ikke lenger på trangen til å få oppmerksomhet fra en annen?
• Du tok valget om at du har det så bra i forholdet at du vil investere i dette.

Du er ikke den første som har likt to jenter av gangen. Det hender at man er sammen med en, samtidig som at man har følelser for en annen. Spørsmålet er bare hva man gjør med det?

Det jeg tenker du bør være litt oppmerksom på, er: hva er det som gjorde at du den gangen følte at du ville snakke med hun andre også, men at du nå lenger ikke kjenner behovet for det?

For om det er et behov som har vært der, kan det være at det kan komme tilbake. Hvis det skulle skje, så er det greit at du vet litt hvordan du tenker å håndtere det.

Her tror jeg du kan få hjelp av artiklene under.

Tilslutt vil jeg si at det er stort at dere å snakke igjennom det, og prøve å komme dere videre sammen. Kjempe bra. Forsett det gode arbeidet, fortsett den gode dialogen, og fortsett med å utvikle deg som menenske. Vi kan alle gjøre feil, spørsmålet er bare hva vi gjør etter den feilen. Jeg legger også ved noen artikler som kan hjelpe. Selv om du ikke var fysisk utro, så kan det være at noen av insdillene i utro-artikkelen kan være til hjelp for deg. Legger ved denne også.

Ønsker deg alt godt og sender deg en varm klem <3

Med vennlig hilsen rådgiver innen atferdsvitenskap og familieterapeut, ung.no.