Jeg føler ikke på det samme som jeg gjorde tidligere. Hva gjør jeg?

Gutt, 20

Jegog kjæresten har snart vært sammen i 2 år, og vi har også nettopp flyttet sammen i en liten leilighet i Oslo der vi begge studerer. Jeg vet virkelig ikke hva det er, men jeg føler ikke på det samme som jeg følte tidligere, jeg føler meg ikke forelsket lenger. Jeg vet ikke hvorfor for vi har det så ekstremt koselig sammen og vi kan være 100% oss selv med hverandre. Jeg vet også at dette problemet bare er for meg, for hun er veldig flink til å uttrykke at hun elsker meg og er så glad i meg hele tiden. Jeg har ingen anelse om hvorfor jeg plutselig føler det sånn som dette, men jeg har tenkt ut noen teorier Jeg får veldig mye oppmerksomhet på byen når jeg er ute med de fra studiet, mange av de er veldig pene og fine osv. jeg har aldri gjort noe, og kommer aldri til å gjøre noe med noen annen når jeg er med henne Jeg er også enebarn og er veldig avhengig av litt elenetid i livet mitt, trekke meg litt unna å bare gjøre min egen greie, men hvis jeg gjør det slutt er jeg redd for å bo alen

Svar

Hei! Så fint at du skriver inn til oss, så du ikke sitter alene og tenker på dette. Jeg forstår at dette er utfordrende. Dere har vært sammen i over to år, studerer nå i samme by, og har flyttet sammen. Også er det noe som føles "off" men du klarer ikke helt "å sette fingeren på det".

Noen ganger så pleier jeg å si at "forelskelsen har gått over til kjærlighet" for elementer som forpliktelse og vennskap blir mer fremtredende, og lidenskapen kan være litt mer i bakgrunnen.

Men jeg tenker at i ditt tilfelle så nevner du også to ting som å være enebarn og være vant til å ha alenetid, og det å få oppmerksomhet fra andre på byen.

Til det første så finnes det løsninger med at dere kan være litt fra hverandre (den ene drar til familie/venner for eksempel) eller at man lager timeplanen slik at man har noen timer alene i uken, eller forlater hjemmet og går en tur i skogen eller lignende.

Det går an å få til!

Til det med oppmerksomhet, så er det klart at det er hyggelig! Spørsmålet er bare: når du får den oppmerksomheten, tenker du på at "det er koselig, men jeg har dame hjemme" eller er det sånn at du tenker at "oh, skulle ønske jeg kunne utforsket dette mer".

For om singelliivet lokker, da er det vanskelig å kombinere det med samboer.

Jeg forstår godt at du er redd for å være alene, det tror jeg nesten de aller fleste er på et eller annet plan. Men det er sånn at hvis du velger å slå opp, så finnes det løsninger som å bo med venner eller flytte inn i et kollektiv.

Derfor så tenker jeg at det er ikke sikkert at du vil ende opp alene, hvis du ønsker å være singel. Og det er ikke sikkert du hadde vært alene så lenge heller med tanke på kjæreste.

Så spørsmålet er: ønsker du å være sammen med samboeren din, og kjenner at det er det beste? Så finnes det måter å få det bedre på Eller er det sånn at følelsene har forandret seg, og at du tenker at de ikke kan komme tilbake på noen måte? Da kan det være greit å vurdere å gjøre det slutt.

Vi har noen artikler her på ung.no som kan være til hjelp for deg. Les disse, de ligger under svaret. Ønsker deg alt godt og sender deg en varm klem!

Med vennlig hilsen rådgiver innen atferdsvitenskap og familieterapeut, ung.no.

Besvart: 8.11.2025