Jeg har ADHD, kjenner på stress og angst på skolen

Jente, 14

Hei, jeg begynte på ungdomsskolen for cirka 5 måneder siden, og det er skikkelig vanskelig å konsentrere meg fordi jeg har ADHD, jeg føler jeg alltid må gjøre noe. Og vennene mine tror jeg bare tuller, eller så ler de av meg, og så sier de «har du ADHD eller? Herregud sitt rolig» men de skjønner ikke. Og jeg får plutselig panikkanfall, og blir veldig stressa, og da spør jeg om å få gå på do, og se ble jeg borte litt lenge og så fikk jeg anmerkning, men jeg tørr ikke å si at jeg får stress og angst fordi da virker jeg som en attention seeker. Og jeg er skikkelig sliten av å være på skolen og så må jeg øve til prøver og sånt, men jeg orker faktisk ikke mer, jeg vil liksom bare sove og ikke våkne igjen. Foreldrene mine forventer så mye av meg så jeg prøver mitt beste, men så ser de bare det dårlige jeg gjør og ikke det bra.

Svar

Hei,

Så fint at du skriver hit! Du beskriver veldig godt hvordan det kan føles når kravene blir for store, og du mangler støtte til å finne gode løsninger.

Det virker som om kravene som stilles til deg akkurat nå er for høye. Panikkanfallet du opplevde er et tydelig tegn på at noe bør endres. Både voksne og barn med ADHD har økt risiko for en rekke tilleggslidelser. Derfor er det viktig, og du har rett, til tilrettelegging og oppfølging slik at skoledagen tilpasses deg og dine behov.

Det er viktig for deg å lære å kjenne grensene dine og finne en sunn balanse mellom skole og fritid. Du trenger å oppleve at kravene skolen stiller er noe du kan mestre. Like viktig er det at du får tid til andre ting enn skole – aktiviteter og interesser du liker, samt tid til ro og hvile. Hvis kravene fra andre blir for store, kan dette bli vanskelig å oppnå.

Prøv å unngå å sammenligne deg for mye med andre, og legg heller merke til alt du faktisk får til! Ikke la presset fra samfunnet eller de rundt deg gjøre deg usikker på hvem du er eller hva du kan oppnå. Det er lett å gi etter for presset og forsøke å oppfylle andres forventninger i stedet for å si ifra. Dette kan føles overveldende etter hvert.

Dessverre er det ofte slik at du selv merker at kravene er for høye før de rundt deg gjør det. Derfor er det viktig at du sier ifra, selv om det er vanskelig. Hvis du skjuler hvordan du har det, blir det vanskelig for andre å forstå. Selv om du kanskje ønsker det, er det viktig at du forteller en lærer, foreldrene dine eller noen du stoler på hvordan du har det.

Helsesykepleier på skolen eller helsestasjonen for ungdom er fagpersoner som kan hjelpe deg med å få den støtten og forståelsen du trenger. De kan også bidra til å involvere andre ressurser dersom det er nødvendig.

Det er også viktig at foreldrene dine forstår hvordan du har det. Først da kan de møte og støtte deg slik du trenger, og de ønsker. Når vi har det vanskelig, er høye krav vi ikke klarer å oppfylle lite nyttige. Du trenger å bli sett og forstått for den du er.

Du trenger å bli forstått og hørt! Jeg sender deg mange varme tanker!

Vennlig hilsen

Psykolog, ung.no

Besvart: 23.1.2025