Burde jeg ikke fortalt om selvskadingen?

Jente, 15

Hei. Da en i barnevernet ringte meg mens jeg satt og selvskadet, og jeg senere fortalte det mens jeg surret papir rundt armen da jeg tok mobilen - virket hun veldig rar.. Ikke som at hun brydde seg noe særlig, men hun ble ganske stresset? Det fikk meg til å føle meg slem og rar da hun bare sa vi fikk ringes en annen dag i stedet. Hun spurte liksom ikke om det gikk bra heller? Men jeg tror jeg trenger å snakke med noen om det, noen som lytter og spør hvorfor. Noen som tåler å høre, for følte ikke det var tilfellet med henne. Hvordan kan jeg da fortelle om selvskadingen til de som har ansvaret for meg - om det er responsen deres? Og hvordan burde man fortelle det i det hele tatt? Var jeg for direkte? Var det triggende for henne å høre? Burde jeg ikke fortelle det i det hele tatt? Jo, men det er jo det alle sier man bør gjøre? Blir bare forvirra. Hjelp, dette var første gang jeg fortalte det til noen.

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei,

Så bra og modig av deg å fortelle det til oss her i ung.no

Synd hun du snakket med i barnevernet ikke klarte å ta imot den informasjonen på en god måte. Det hadde sikkert sine grunner som vi ikke vet.

Jeg er helt enig med deg, du trenger å fortelle det til noen som tåler å høre om det og som kan være en støtte for deg, slik at du ikke trenger å skade deg selv.

Når du selvskader så er det som regel et uttrykk for at du har det veldig vanskelig. Mange gjør det for å håndtere vanskelige tanker og følelser. Det har ofte en umiddelbar effekt, men på lang sikt er det en skadelig måte å mestre psykisk smerte på. Det er viktig å bryte dette mønsteret og finne bedre måter å regulere følelsene dine på. Det betyr å finne måter å dempe eller holde ut indre smerte på som ikke skader deg.

De fleste voksne som jobber med ungdom tåler å høre om selvskading, spesielt de som jobber i skolehelsetjenesten; helsesykepleier og psykisk helsearbeider eller psykolog. Ta gjerne kontakt på skolen eller HFU (Helsestasjonen for ungdom).

Har lagt ved noen artikler som jeg håper kan være til hjelp.

Jeg ønsker deg alt godt og lykke til!

Vennlig hilsen

Psykiatrisk sykepleier i ung.no

Besvart: 24.5.2022