Eg har slitt mykje med meg selv siden eg begynte i barnehage

Jente, 15

Hei, eg lurte på om hvor 'nedsettet' må du være får å ikke kunne få til fysisk eller psykisk til å få en utdanning og jobbe..? Eg har fått en diagnose 'autisme', for eg har slitet mykje med meg selv siden eg begynte i barnehage, eg likte ikke nye omgivelser, og spesielt ikke viss eg var vekke fra mamma. Eg sliter fortsat tildags med forkjellige ting som tanker, motivasjon. Eg er også veldig sensitiv og eg er redd for å gå ut i det sosiale uten en veldig nær person..Eg kan lett reagere og det blir veldig vanskelig å komme ut av det når eg først begynner. Eg føler at eg aldri er syk 'nok', så det er vanskeleg for eg skal snart begynne på videregåande og eg gruer meg veldig for eg får ikke bo hjemme viss eg kommer få første valget mitt, og eg mister di som er nærme meg..Samtidig så får eg skyld følelse når eg ikke kommer på skolen en eller to dager på grunn av at eg er sliten pysisk og fysisk.. hva kan eg gjøre?

Svar

Hei,

Takk for at du skriver til oss i ung.no

Jeg forstår at det er spesielt vanskelig med alt som er nytt og ukjent, og at du da kjenner på utrygghet og unngåelse.

Du tenker mye på hvordan det vil bli å begynne på videregående og at du da kanskje må flytte hjemmefra. Det kan virke skremmende.

Selv om overganger til nytt og ukjent virker skremmende, så er det ofte mindre skummelt enn du forestilte deg når du først står der, mitt i alt det nye.

80-90% av alle våre bekymringer for fremtiden, og alt som "kan skje", alle våre "tenk om.." -tanker, inntreffer aldri. Vi mennesker er innstilt på fare, for å sikre vår overlevelse. Det var en veldig nyttig egenskap for menneskene før i tiden, men er ikke så nyttig i dag, siden det er få ting som er reelt farlig.

Å flytte, gå på ny skole, snakke med ukjente, snakke foran klassen, bli dømt av andre, være sosial... - alle de tingene som ungdom er mest redd for, er jo ikke i virkeligheten farlig.

Prøv å trygge deg selv, tenk vennlige og støttende tanker om det som ligger foran deg, sånn at det blir lettere for deg å stå i ubehag.

Hvis du bare tenker katastrofetanker og "tenk om..." tanker, så blir livet så utrygt og slitsomt for deg.

Prøv å handle på tross av tankene og motivasjonen; Hvis tankene og dagsformen sier at du ikke skal gå på skolen, prøv å ikke lytt så mye til disse tankene. Da blir livet fullt av unngåelser og frykt. Bevis for deg selv at du kan mestre ting, uten at tankene og følelsene henger helt med.

Har lagt ved noen artikler og forslag til apper som jeg håper kan være til hjelp.

Jeg ønsker deg alt godt og lykke til!

Vennlig hilsen

Psykiatrisk sykepleier i ung.no

Besvart: 1.2.2025