Spørsmål og svar

Klarer ikke å snakke i sosiale sammenhenger. Kan jeg ha selektiv mutisme?

Jente, 15

Hei, jeg er litt usikker på om jeg har en sykdom kalt «selektiv mutisme»? Jeg er i en jente gjeng på skolen på cirka 11 stk og har vært det i tre år. Før pleide noen jentene å dømme alt jeg sa og gjorde typ «narr» av meg når jeg snakka. Jeg har 3 gode venner i gjengen som jeg kan snakke med for seg selv. Men når vi sitter alle sammen i friminuttet rundt et bord for å snakke klarer jeg ikke å snakke. Det er akkurat som at alt stopper opp og at ordene ikke klarer å presse seg helt ut, fordi jeg er så redd for å bli dømt. Dette er egentlig bare helt generelt uansett hvor vi er. Er ikke de tre jentene på skole så heder det fort at jeg bare er stille hele skoledagen. Sånn har det vært i cirka 1 år.

Svar

Hei!

Det du beskriver høres både vondt og slitsomt ut å stå i, og det er helt forståelig at det har satt spor etter at du over tid har opplevd å bli dømt eller gjort narr av når du har sagt noe. Når man har hatt slike erfaringer over tid, kan kroppen og hodet begynne å reagere med sterk frykt i sosiale situasjoner, selv om man egentlig har lyst til å si noe. Da kan det kjennes helt ekte at ordene stopper opp, selv om man vet hva man vil si.

Når det gjelder om det kan være selektiv mutisme eller noe annet, er det dessverre ikke mulig for oss i ung.no å si noe mer om dette, da det krever grundig vurdering over tid. Det er likevel viktig å vite at selektiv mutisme vanligvis starter tidlig i barndommen og handler om at man ikke klarer å snakke i bestemte situasjoner over lengre tid, ofte fra barneskolealder.

Det du beskriver kan også passe godt med blant annet sosial angst eller en sterk frykt for å bli vurdert og dømt, spesielt når det har utviklet seg etter konkrete vonde opplevelser i en gruppe. Mange opplever at det blir lettere å snakke én-til-én eller med noen få trygge personer, men veldig vanskelig i større grupper, akkurat slik du beskriver.

Det er også viktig å vite at dette ikke betyr at det er noe "galt" med deg. Dette er måter hjernen prøver å beskytte deg på når den har lært at det kan være utrygt å ta plass. Problemet er at beskyttelsen kan bli for streng, slik at den tar fra deg muligheten til å være deg selv.

Det viktigste rådet videre er at du ikke står alene med dette, og jeg vil strekt råde deg til å snakke med en trygg voksen om hvordan du har det. Det kan f.eks være foreldrene dine, helsesykepleier på skolen, en lærer du stoler på, fastlegen din eller en annen trygg voksen. Helsepersonell er vant til å møte ungdom som strever med akkurat slike ting, og målet er ikke å presse deg til å snakke mer enn du klarer, men å finne trygge måter å gjøre det litt lettere over tid. Mange får god hjelp av samtaler og gradvis støtte, særlig når dette begynner å gå utover skolehverdagen slik du beskriver.

Jeg legger også ved noen nyttige artikler som jeg vil anbefale deg å titte på.

Ønsker deg alt godt og lykke til!

Vennlig hilsen legen, ung.no

Besvart: 31.1.2026

Fikk du svar på det du lurte på?

Still oss et spørsmål

Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.

Still et spørsmål