Hvordan skal jeg klare å få venner og kan foreldrene mine ta mobilen?

Hei.

Så fint at du skriver til oss nå som du føler deg litt "stuck". Det er helt forståelig at du synes at det er urimelig at du nå skal få begrensninger på mobilen som liksom er det eneste du har nå.

Det er så fint at du skriver til oss nå som du er så lei deg. Det er helt forståelig at du er lei deg når du føler deg så alene som du gjør. Det er en følelse inni deg som da ikke er så god og når den vokser og vokser så føles noen ganger den følelsen veldig utholdelig og vond.

Når man har slike vonde og triste følelser inni seg så fikk du det kanskje litt bedre når du skrev til oss? Bare det å slippe tankene ut av hodet er for mange en god ting å gjøre. Skrive det ned på papiret, tenke igjennom det du skal skrive og kjenne etter inni deg om det du skriver føles rett. Som du ser så har du vært veldig flink til akkurat dette fordi du har beskrevet deg selv og din situasjon veldig godt. Det må du ta til deg!

Du skriver at du ikke har noen venner fordi du ikke føler deg så komfortabel med å sosialisere deg. Kan du tenke litt på hva som er grunnen til dette? Er du redd for å bli avvist? Er du redd for at du ikke er spennende nok eller fin nok? Tenker du at alle de andre kjenner hverandre mye bedre osv. Da går du inn i selve problemet og hvorfor det oppstår. Først da vil du kanskje se at det er et mønster i det du gjør, eller du vil se at du kanskje tenker deg selv ned noen ganger.

Hvis det er slik at du tenker at det er et mønster i det du gjør og det også gjelder andre ting i livet ditt som skole, aktiviteter og kanskje familie så kan du skrive dette ned. Det er noen som sliter med å være sosial av ulike grunner og da har de kanskje andre ting de sliter med også, som konsentrasjon. Begynner du da og føle deg annerledes så er det også greit å vite at negative tanker kan være veldig vanskelige å takle da de ofte blir veldig mange.

Kanskje husker du at overganger i livet ditt har vært vanskelig for deg. Når du sluttet i barnehagen og begynte på skolen, da du gikk bra barneskolen til ungdomsskolen. Det er mange som kjenner at det trygge og kjente blir borte med ny lærer, nye elever osv. Dette handler ofte om utrygghet og det å tørre å stå i vanskelige følelser. Hvis det har vært slik for deg også så har det nok handlet mye om hvordan du ble ivaretatt i disse overgangene. Følte du deg mye alene og utrygg? Tenkte du ofte at du savnet det du gikk fra?

Som du ser så kan det være en grunn til at du også nå kjenner på denne utryggheten og stresset. Det å kjenne på følelser er skummelt for mange. Tar man dem ikke helt på alvor så setter de seg i kroppen din og kan gi deg plagsomme symptomer som hodepine, magevondt, pusteproblemer, stive muskler i nakke osv. Får man mye av det så påvirker det også dine handlinger som kan føre til at du trekker deg unna det som er vanskelig for deg.

Følelsene dine kan som skrevet også påvirke dine tanker og er det vonde følelser så blir også tankene mange ganger veldig negative. Dette fører så igjen at du tenker flere og flere negative tanker og da har tankene lett for å bli en sannhet for deg. Men, husk at tanker er ikke en sannhet. Det er bare din tolkning av en situasjon eller en hendelse. Prøv derfor å være en liten detektiv i eget liv for å prøve å finne ut av hva din ensomhet egentlig handler om. Snu så tankene dine til også å tenke positive tanker. Det hjelper hjernen din med å unngå alle de negative tankene. Dette er en treningssak, men er veldig effektiv. Tenk mange grunner på hvorfor det er fint å være sammen med deg, finn alle de grunnene du også hører andre synes er fint med deg. Da får du hjelp til å lete etter det fine og positive.

Du skriver at du nå synes det er så dumt at foreldrene dine setter grenser på mobilbruk. De tenker nok at hvis de gjør det så vil du automatisk gå ut og bli kjent med noen. Det er nok ikke så lett, så anbefaler deg å snakke med foreldrene dine om hvordan du egentlig har det inni deg. Kanskje kan de da bli en støtte for deg og ikke noen som du føler ødelegger for deg.

Mange synes at dette er litt vanskelig å gjøre selv og trenger noen som heier på sidelinjen. Snakk med noen du kjenner deg trygg på eller ta kontakt med helsesykepleier på skolen din eller helsestasjon for ungdom. Der får du snakke om både ensomhet og det du kjenner kan være vanskelig for deg.

Heier masse på deg og ønsker deg masse lykke til i din prosess i å lete etter hva du egentlig er redd for. Klarer du det så vil du kanskje tørre å snakke med andre og ikke være så redd for å bli avvist. Det å kombinere dette og mobilen vil kanskje gjøre dagene lettere for deg.

Vennlig hilsen

Helsesykepleier

I samarbeid med ung.no.