Det er alvorlig sykdom og rus i familien, redd for å ikke orke håndtere det

Hei,

Så fint at du skriver til oss når du kjenner du har det så vanskelig som dette, og selv om du synes det er utfordrende å be om hjelp eller snakke om det som er krevende.

Når du tenker at det kunne vært bedre å ikke eksistere og så videre, så er det et sterkt tegn på at du trenger mer hjelp, støtte og trøst enn det du har nå.

Det betyr antakelig at situasjonen du er i er veldig, veldig krevende; og at du ønsker og trenger at situasjonen din blir annerledes.

De aller fleste som har det som deg, og som får slike tanker om døden og livet, har det som du beskriver: De har ikke egentlig lyst til å dø. Men hverdagen som den er begynner å kjennes ut som for mye.

Da er det viktig å si i fra. Selv om det er vanskelig, og selv om det ikke er noe du er vant til å gjøre.

Du er allerede i gang med å gjøre det når du skriver her til oss, men jeg tror det er viktig at du sørger for å få litt mer støtte rundt deg.

Det er klart at sykdom og rusproblemer i familien er store og vanskelige påkjenninger, og det er ikke meningen du skal gå alene og streve med det.

Jeg tenker det er viktig du får bearbeidet det som skjer rundt deg, og hjelp til å deale med det som du sier. På den måten får du også noe mer kapasitet til å kunne ta pauser fra det som er vanskelig, så du kan fokusere på noe annet og få hvilt deg skikkelig.

Du kan snakke med noen du kjenner som familie og venner om hvordan du har det, men du kan også kontakte noen mer profesjonelle om det kjennes mer ok ut, eller du ikke vet hvem du skal snakke med.

Det kan være lurt å ta kontakt med pårørende-foreninger, eller undersøke mulighetene for at du kan kan få en eller annen type oppfølging som pårørende hvis noen i familien din er syk og har det vanskelig.

Jeg legger ved noen lenker til slike ressurser, og noen artikler til deg.

Jeg håper disse tingene gir deg litt håp og pågangsmot, og at du husker på at du ikke er alene og at det finnes hjelp.

Vennlig hilsen psykolog

ung.no