Kjæresten min hadde en krevende oppvekst, bør hun ikke snakke om det?

Hei,

Så fint spørsmål.

Jeg synes det høres ut som en god ide å starte med å si at du gjerne vil være der for henne, og at du lurer på om hun trenger å snakke om det hun strever med.

Som du er inne på så kan selvskadingen ha noe å gjøre med at hun kjenner på overveldende følelser, samtidig som hun ikke har så mange hun kan lene seg på for å få hjelp til å takle det hun føler. Det kan også handle om andre ting, men uansett er det et tegn på at hun sitter mye alene med noe som er alt for vanskelig og vondt.

Så er det likevel sånn at hun kanskje ikke har lyst til å snakke med deg om det, eller at dere også kan ha nytte av at hun snakker med noen andre om det hun har opplevd. Hvis hun har mange svært krevende hendelser med seg i bagasjen kan det hende det hadde vært lurt for henne å snakke med noen profesjonelle om dette, for eksempel.

Det er mange som kvier seg for å snakke om vanskelige ting, fordi det kjennes ut som en bruker for mye tid på noe som er ubehagelig, eller det kommer frem mange vanskelige følelser til overflaten. Samtidig høres det ut som dette er ting hun tenker på og føler uansett, og da kan det være lurt å minne henne på at det er en god ide å kunne bearbeide det vanskelige som har vært for å kunne plassere det i fortiden.

Det kan også være det er viktig for deres forhold sammen at du vet litt mer om hva hun har opplevd og hvordan hun har det vanskelig, i tillegg til at det kan være viktig for henne å få en god støttespiller i deg. Det er vanskelig om hun ikke slipper deg litt inn, eller får noe hjelp med dette.

Hvis du ikke vet hva du skal si eller hvordan du kan begynne, så tenker jeg det kan være en god ide å vise det du har skrevet her og eventuelt det vi har svart deg. Du viser her at du gjerne vil hjelpe henne, og du har noen tanker om hvorfor hun har det vanskelig med å fortelle deg mer og så videre. Det kan være en fin start for at dere kan få snakket sammen, og at hun kan få den hjelpen hun fortjener.

Kanskje er det også viktig for deg å få støtte med at du er pårørende til en som har noen vansker. Det kan være veldig vondt og vanskelig å se på at noen vi er glad i strever og har det smertefullt, og vi kan lure på hva vi skal gjøre for å hjelpe dem. Men så er det også sånn at til syvende og sist må hun ta vare på seg selv, og håndtere følelsene sine selv, selv om du selvsagt kan støtte og hjelpe til.

Jeg legger også ved noen artikler og ressurser, og ønsker dere lykke til videre begge to.

Vennlig hilsen psykolog

ung.no