Hvordan kan jeg spise og trene for å bli fornøyd med kroppen?

Hei!

Takk for at du spør oss i ung.no, og takk for at du deler.

Mange føler nok på det samme, spesielt i ungdomsårene når kroppen forandrer seg og presset om å se ut på en viss måte er stort.

Det viktigste er å vite at kroppen din er verdifull akkurat som den er, og at helse ikke handler om å ha en flat mage. Mange har naturlig en rundere mage – det er normalt og ikke noe galt.

Når det gjelder mat for en sunn kropp og helse, så har vi noen gode råd å anbefale.

Dette er våre generelle råd for et sunt kosthold:

• Spis 4-6 måltider hver dag, inkludert mellommåltider. Vi anbefaler å spise hver 3.-4. time for å opprettholde en god sult- og metthetsregulering, konsentrasjon og energi til å fungere i hverdagen.
• Bruk mest mulig grove og fiberrike kornprodukter, både når du spiser brød, knekkebrød og frokostblanding.
• Spis to frukt og tre porsjoner grønnsaker hver dag, ha gjerne frukt og grønnsaker som mellommåltid.
• Nøtter inneholder sunne fettsyrer, og en liten neve egner seg godt som et mellommåltid.
• Velg magre meieriprodukter: Ekstra lettmelk, kesam, cottage cheese, smøreost og lettost.
• Velg magre kjøttprodukter: Karbonadedeig, kylling og svin er magert. Bruk mest mulig rene kjøttprodukter.
• Begrens mengden smør, bruk heller margarin og oljer, men pass på mengdene!
• Ha fisk til middag to dager i uka, og bruk også fisk som pålegg. Pass på at du får i deg både den fete og den hvite fisken.
• Ha minst 1/3 av middagstallerkenen med grønnsaker.
• Drikk vann som tørstedrikk.
• Unngå godteri, brus og kaker på hverdager, og begrens inntaket i helgene til en utvalgt mengde som du kan spise med god samvittighet.
• Bruk noe belgfrukter i matlagingen, dette er bønner, erter og linser.

I disse artiklene finner du flere tips til et sunt kosthold og hvordan du kan gå fram for å gjøre smarte endringer i kostholdet.

Vi har også skrevet en artikkel om søtsug og tips til hvordan du kan bli kvitt det som du kan lese her.

Selv om kostholdet og økt hverdagsaktivitet er viktigst for å gå ned i vekt, er trening også en bidragsyter, og spesielt intervall- og styrketrening kan gjøre det lettere å gå ned i vekt og holde vekten. Her kan du lese mer om viktigheten av fysisk aktivitet i hverdagen og hva som skjer i kroppen din når du trener.

Oppblåsthet er plagsomt og dessverre noe mange av oss sliter med, spesielt i perioder. Som oftest skyldes dette luft/tarmgass. Over halvparten av tarmgassen skyldes luft som vi har svelget. Resten skyldes bakterier i tarmen som bidrar til å fordøye maten og som produserer gass som et biprodukt.

For mange som sliter med mye luft i magen vil enkle råd som innebærer å svelge mindre luft og å unngå de mest gassproduserende matvarene hjelpe.

Disse rådene reduserer sjansen for å svelge mye luft:

• Sitt ned når du spiser, og ta det rolig. Ikke spis fort, og ikke snakk mens du spiser. Tygg hver bit godt.
• Ikke drikk kullsyreholdig drikke som brus og energidrikk.
• Ikke bruk sugerør.
• Ikke tygg tyggegummi, eller sug på kjærlighet på pinne eller annet hardt godteri.
• Ikke røyk

Ellers er dette eksempler på matvarer som øker sjansen for luft i magen og som du med fordel kan forsøke å spise mindre av for en periode:

• Belgfrukt som linser, bønner og erter.
• Grønnsaker som rosenkål, kål, gulrøtter, blomkål, brokkoli, artisjokk og løk.
• Svisker, fersken, aprikos, epler, pærer og banan.
• Matvarer med mye fint hvetemel, som loff, boller osv.
• Søtningsmidler som fruktose, og søtningsmidler som slutter på -ol. (Sorbitol, mannitol, maltitol.) Disse finnes typisk i sukkerfrie pastiller og godterier.

Forsøk å følge en del av disse rådene for å se om du føler deg noe bedre. Gjør du ikke det, kan du bestille en time hos fastlegen din for en generell sjekk og for å utelukke at det foreligger en grunn til mageplagene dine. I enkelte tilfeller kan det være symptomer på sykdom som cøliaki eller en matallergi/-intoleranse.

En del plages også med en tilstand som kalles irritabel tarm, og for mange som har denne tilstanden kan det hjelpe å følge en diett med FODMAP-reduserte matvarer. Dette kan fastlegen din gi deg mer informasjon om hvis det er aktuelt.

Ønsker deg alt godt - Håper dette var et svar på det du lurte på!

med vennlig hilsen klinisk ernæringsfysiolog