Blir fremstilt som "the bad guy" hjemme, pappa forstår meg ikke.

Hei!

Jeg skjønner at du reagerer på situasjonen hjemme. Uansett hva du har gjort som er bra, så har det aldri vært godt nok. Da er det ikke rart om du da har blitt både lei deg og såra.

Du beskriver på en måte flere ulike historier om det å ikke bli sett. Det er vondt å ikke bli sett! Om det er at man har gitt støtte til et familiemedlem som trengte hjelp eller om det er å vaske badet, så er det viktig å føle seg sett for det man gjør og å føle at man er verdt noe. Jeg skulle ønske at din pappa kunne se hva du faktisk har gjort fremfor å påpeke det du ikke har gjort.

Du skriver at du har blitt fremstilt som "the bad guy" og at du har fått høre at du er ubrukelig. Det er jo virkelig ikke hyggelig, sånn er det ikke greit at foreldre eller andre voksne snakker til barn. Jeg mener at faren din og eventuelle andre voksne som kommuniserer dette til deg, må få høre hvor såra du blir og at det går ut over selvfølelsen din.

Kan du snakke med pappa en dag dere ikke krangler fra før og ting er rolig? Si til han din at du har noe viktig å fortelle, og at du vil han skal høre på deg uten å avbryte. Det kan være vanskelig og til og med flaut å starte en slik samtale men det er lurt å si noe for bare da kan det bli bedre.

Kom med konkrete eksempler på hva som kan være sårende for deg. F.eks at du ikke føler du ikke når opp til dine andre søsken. Eller at du savner å bli sett for den innsatsen du legger ned i familien (som å vaske bad eller støtte kusinen din). Videre kan du si at det hadde vært fint om du også fikk høre hva du gjør bra og hva du får til. Si at du blir såra når du får høre at du er udugelig. Hvordan tror du faren din ville reagere om du forsøkte deg på noe slikt? Jeg håper han vil forstå at han må endrer måte å snakke til deg på. Hvis det er vanskelig å si dette så kan du også skrive det. Eller du kan si det til en annen i familien som er litt mer på siden, men som kanskje bedre vil forstå. F.eks en besteforelder eller tante/onkel. Da kan også den personen snakke med pappa for deg.

De gangene fremover der pappa eller andre i familien får deg til å føle deg som "the bad guy" igjen, så kan du også tenke gjennom hva andre, f.eks venner, liker ved deg og synes du er god til. Kanskje er du sammen med noen som ser deg for den du er, som forstår deg og hvordan du vil uttrykke deg? Vær mer med de menneskene. Har f.eks kusinen din sagt til deg at du har vært en støtte? Selv om de voksne ikke la merke til det så kanskje hun gjorde det? Det er jo også det viktigste. Da kan du glede deg over å tenke på det. Vær stolt av den du er og vær fornøyd med deg selv. Hvis du klarer å huske på hva andre liker ved deg og hva du liker ved deg selv så kan det bli plass til positive tanker i hodet også, ikke bare de negative.

Men - hvis ikke ting blir bedre foreslår jeg at du kontakter et familievernkontor og ber om en samtale der. Det er gratis å gå til familievernkontoret og slike kontorer finnes over hele landet. De som jobber der har mye erfaring med å snakke med barn/unge som har et vanskelig forhold til foreldrene sine. Du kan først få samtaler på egenhånd og hvis du selv vil og er klar for det, kan den du snakker med invitere med pappa til en felles samtale med fokus på hvordan dere skal krangle mindre. Det kan hjelpe at en "nøytral" fagperson blir med i samtalen om det låser seg helt på hjemmebane.

Du får i tillegg flere tips til hvordan du kan håndtere familieproblemerog strenge foreldre i artiklene jeg har lagt ved under her. Jeg ønsker deg alt godt<3

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no