Jeg prøver å være en god venn og stille opp, men nå har jeg det selv tøft.

Jente, 14

En god vennine av meg sliter litt med depresjon tror jeg. Jeg prøver å være en god venn, snakke med henne, spørre hvordan det går, passe på at hun spiser, si jeg er glad i henne, gi henne rom og klemme henne når det trengs. Uansett så har jeg hatt min fase nå, hvor jeg har kranglet masse med mamma og sliter mye med selvbildet og ja. Så besøkte var vennegruppen min samlet inkludert henne. Også kom jeg men knakk sammen for jeg hadde hatt den verste uken i mitt liv attpåtil kranglet med mamma. SÅ spurte hun men ikke om det gikk bra, ga meg ikke en klem eller noe. Så var jeg sånn oki. Har dette noe med at hun sliter selv og at hun synes det er vanskelig og hjelpe andre når hun sliter selv. Etterpå begynte hun ene å gråte ut av ingen steder, og da var hun venninen av meg som ikke spurte meg hvordan det gikk, helt på å klemte å trøstet. Det kom til et punkt hvor jeg ga opp og spurte HENNE hvordan det gikk. Det er skikkelig vanskelig å hjelpe henne samtidig meg selv, hjelp.

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei

Først vil jeg si at du har virkelig stilt opp og vært en sann venn for din venninne. Du virker å være moden og ha gode sosiale ferdigheter.

Nå har du det tøft og det høres ut som det er flere i vennegruppen deres som har det litt tungt om dagen. Du hadde en dårlig dag og hadde kranglet med mammaen din, kanskje du også var rett og slett utslitt mentalt av å høre og stille opp for venninnen din. Det er ganske vanlig at kan skje når man er i en «hjelperolle».

Det betyr nå at du trenger en liten pause fra å hjelpe og stille opp for andre og heller ha fokus på deg selv. Det er ikke egoistisk, det er tvert i mot en god investering du gjør i forhold til å ta vare på den egen psykiske helse.

Jeg kan ikke vite hvorfor din venninne tenker å handler som hun gjorde. Du har rett i at mange deprimerte har for mye å stri med selv at de ikke klarer å stille opp for andre. Hvorfor hun plutselig var sensitiv og omsorgsfull for den andre venninnen deres igjen vet jeg heller ikke. Kanskje det var en tilfeldighet? Kanskje din venninne tror du er så sterk at du ikke har behov? Kanskje hun er så vant med at du er den som ivaretar henne at det er litt fjernt for henne at hun skal ha den samme rollen ovenfor deg? Det kan være mange grunner og det er helt greit at du spør henne om det direkte, da vil du få et svar, istedenfor å bli gående å gruble.

Jeg synes du skal ta deg en tur til Helsesykepleier på skolen å be om noen samtaler fremover. Det kan være godt for deg å snakke om vanskelige følelser, selvbilde, vennskap, krangling og forholdet til mamma.

Lykke til!

Hilsen Helsesykepleier

Besvart: 2.10.2022