Spørsmål og svar

Jente, 14

Hei, dette er ikke ment diskriminerende i det hele tatt! Men det er en ting jeg ikke skjønner med meg selv. Om jeg får en tannlege, frisør, lærervikar så blir jeg nervøs. Ikke hvis det er liksom menn 40+, men jeg føler jeg er kjønnsfob uten at jeg er det! Kjønn har jo ingenting å si på hvem man er og sånn, men jeg foretrekker damer som liksom skal “hjelpe meg” eller noe. Men det irriterer meg at jeg er sånn. Syns det er så kleint og skummelt og kominisere med menn! Ikke pappa og brødrene mine og de jeg kjenner, men de som jeg ikke kjenner i det hele tatt. Jeg er ikke redd for de, men syns det er kleint og snakke med de. Ikke kleint å snakke med jenter eller damer. Er dette normalt? Jeg er hetro, men det er jo ikke sånn at jeg forelsker meg i alle eldre menn. Selv om jeg blir sånn nervøs man blir om man snakker med den man liker hvis det gir mening.

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei.

Så fint at du skriver til ung.no.

Jeg tror ikke du er alene som stoler mer på en voksen og erfaren yrkesutøver enn en ung og uerfaren, uansett kjønn.

Hvorfor du føler deg ukomfortabel rundt ukjente menn er vanskelig å si. Har du hatt noen ubehagelige opplevelser med noen? Kan du huske om du har blitt forulempet noen gang, av menn?

Den eneste måten å venne seg til å bli betjent av menn, er å øve på det. Tvinge seg til å bli i situasjoner som er ubehsgelig og så vil du gradvis bli mer vant til at menn er en del av samfunnet og at de er like mye å stole på som andre menneser. Tillit er ikke kjønnsbasert, men menneskebasert.

Jeg tror ikke du på noen måte er diskriminerende, du er bare litt engstelig. Og den eneste måten å bli kvitt angst, er ved å øve på det. Det er fint å lære seg å stole på alle typer mennesker, ellers kan det bli ganske begrensende for deg. Hvis du bare kan bli betjent av damer/kvinner/jenter?

Du kan gjerne snakke med noen om det. Snakk med foreldrene dine, de har kanskje en forklaring på hvorfor du er som du er. Når skolen begynner igjen om et par uker kan du snakke med helsesykepleier. Det hjelper å snakke om det som opptar tanker og følelser, og som kan gjøre livet vanskelig.

Jeg ønsker deg alt godt.

Lykke til!

Med vennlig hilsen helsesykepleier

Besvart: 4.8.2022