Jeg kaster lunsjen min. Får dårlig samvittighet.

Hei.

Det er leit å lese at du strever med spiseforstyrrelse. Det er bra at du får oppfølging.

Det er vanskelig for deg å ha en hemmelighet om at du ikke spiser lunsjen din. Det beste er om du klarer å fortelle om det til foreldrene dine og behandler på BUP. Når man strever med spiseforstyrrelse kan man bli lurt av de spiseforstyrrede tankene til å kaste mat og til å si at man har spist. For at du skal slippe å gå rundt med dårlig samvittighet og bli så alene om dette så er det bedre å snakke om det. Om du ikke klarer å si det kan du vise det du har skrevet til ung.

Foreldrene dine og behandlerne dine kan ikke bli sinte på deg. De skal møte deg med forståelse og hjelpe deg slik at du klarer å spise det du skal. Jeg tenker at de vil bli glad om du forteller om dette. Det vil skape en tillit som det er viktig at dere har når dere fremover skal jobbe videre med vektoppgang og du skal ta over mer ansvar for måltider selv.

Det vil kjennes lettere for deg å slippe å ha en hemmelighet. Det er ensomt å bli behandlet for spiseforstyrrelse og det er godt å få snakke om det som er vanskelig.

Jeg legger ved noen artikler du kan lese.

Vennlig hilsen familieterapeut/sykepleier med spesialitet på spiseforstyrrelser