Jeg gruer meg til voksenlivet, er det normalt?

Hei

Så fint at du skriver til oss. Det er så fint at du skriver det du gjør, det er nok mange med deg som tenker det samme som deg. Da har man lett for å føle seg alene, men det er som du ser mange med deg som gruer seg til å bli voksen.

Det er en stor overgang i livet, kanskje kjente du på samme usikkerhet når du kom i puberteten. Det er mange som kjenner på samme redsel og usikkerhet fra det å være barn til å bli ungdom.

Det å kjenne på alt ansvaret med å klare seg selv kan hos noen utløse usikkerheten om å klare det og da kan visse trygghetsstrategier melde seg. Det kan være at man trenger ekstra nærhet og støtte, snakke om det som er skummelt, få trøst og forståelse for at overgangen er skremmende og oppmuntring til at det vil gå bra.

Som du ser så kan det være noe slikt du kjenner på nå. Litt usikkerhet, det å føle seg alene og litt pusteproblemer med å tenke på alt hva voksenlivet innebærer. Det å da kunne få legge seg ned, koble av og rett og slett være liten igjen er nok noe mange ønsker og savner. Kanskje har du noen rundt deg som kan støtte deg og som du kan prate med om nettopp det å kjenne seg litt trygg i en ny tilværelse.

Som du ser så er det ikke så rart at du føler på det du gjør. Heldigvis så utvikler du deg gradvis, selv om det kan være vanskelig å se. Tenk tilbake 4 år. Da var du 12 år gammel og var nok helt annerledes enn det du er i dag. Det samme vil være 4 år fram i tid. Da vil du være 20 år og være helt annerledes enn det du er nå. Det er det som er utvikling, men skjønner at du har ikke lyst til at det skal skje siden du har det så trykt og fint nå.

Håper at du finner ut av det og at du finner denne tryggheten i deg selv, men som du ser så kan det ta litt tid.

Håper dette var til hjelp for deg og ønsker deg alt godt.

Helsesykepleier

ung.no.

Vi har valgt ut dette for deg

Snakk med foreldrene dine om vanskelige ting

Trenger du noen å snakke med?

Hvorfor har vi følelser og hvordan lytte til dem?