Jeg har strevd med flere ting, vil nå vekk fra skumle tanker, men hvordan?

Jente, 16

jeg føler at jeg kan være trygg og meg selv på denne nettsiden, så jeg skriver her. Når jeg var seks år, døde min hund. Han var mitt alt, og jeg kunne snakke med han om hva jeg ville, og det føltes jo ut som om at han forsto. Så den natten han sovnet fredfullt, var jeg helt ifra meg. Jeg skrek vær dag, og i 5 klasse begynte jeg å få selvmordstanker. I 6 ble det værre å ble selvskading. Å på en så ung alder. Jeg hater meg selv får at jeg skader meg selv sånn, og jeg ender jo opp med fæle arr som folk kommenterer stygt på, så jeg liker å bruke hettegensere for å gjemme det. Jeg blir også skikkelig mobbet og utsatt, å det er så frustrerende fordi jeg skjønner jo ikke hvorfor! Jeg har bare lyst til å få det normale livet mitt tilbake, uten alle disse skumle tankene som tar livet mitt sakte. Jeg føler meg klin kokos og at verden bare går helt stille, og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre mere. Og jeg tørr ikke snakke med foreldre fordi de ikke tror på meg og at jeg vil ha terapi. Hva gjør jeg?

Svar

Hei,

Det høres ut som du har det såpass vanskelig at du burde snakke med noen.

Hvis du ikke kan eller vil snakke med foreldrene dine, så kan du snakke med helsesykepleier på skolen, fastlegen din, eller noen på helsestasjon for ungdom.

Når du er over 16 år kan du snakke med helsepersonell uten at foreldrene dine trenger å vite om det, eller bestemme om du skal det eller ikke.

Det kan være sånn at helsepersonell likevel må fortelle foreldrene dine noe, dersom det er sånn at du er en fare for deg selv eller andre (for eksempel om du selvskader eller har selvmordstanker).

Det skal likevel ikke være skjult for deg om de snakker med foreldrene dine, og du skal også vite hva de forteller. De kan ikke fortelle hva som helst videre, de skal bare informere om det som skal hjelpe foreldrene dine til å kunne være gode foreldre for deg.

Du kan også samarbeide med helsepersonell om å snakke med foreldrene dine. Kanskje det kan være en fin vei inn til å få til gode samtaler med dem, om du synes det er vanskelig å få forklart hva du tenker og føler?

Er en del av problemet og vanskene at dere egentlig trenger hjelp til å snakke sammen som familie og i familien, for eksempel?

Det høres i alle fall ikke noe bra ut at du går helt alene og har det så vanskelig som du beskriver her.

Du beskriver at du hadde hunden din å støtte deg til da du var yngre, og om du hadde veldig behov for det og fremdeles ikke har noen du kan være trygg med eller snakke med, så er det kanskje en stor del av vanskene dine.

Alle trenger gode støttespillere og mennesker rundt seg, og det er klart det blir vondt og vanskelig om vi ikke har det.

Jeg legger ved noen artikler og lenker til deg, og håper noe av dette hjelper deg videre til å få snakket med noen om det du føler og tenker på.

Vennlig hilsen psykolog

ung.no

Besvart: 3.1.2025