Har tenkt på livet mitt eller rømme

Hei du

Så fint at du tar kontakt i en veldig vanskelig situasjon.

For det første så er det veldig viktig at du IKKE setter deg selv i fare. Det kan være ekstremt vondt når alt føles håpløst men det betyr ikke at det stemmer selv om vi kan føle oss sånn. Slik du har det nå vil ikke vare for alltid - ingen situasjoner, følelser eller tanker varer evig.

Du forteller om noe som jeg hører veldig ofte og det er tanker om at man ikke "fortjener"/kan ha det så vanskelig fordi andre kanskje har det verre. Det er veldig vanskelig å tenke sånn fordi det tar ikke vekk noen som helst smerte hos deg at andre eventuelt har det verre. Det er menneskelig å ha det vanskelig og det at noen har det verre gjør ikke noe fra eller til med hvordan vi har det når det er vanskelig. Så det er ikke så lurt å gå så langt inn i slike tanker - prøv å legg dette vekk dersom du klarer.

Når det er sagt så høres det ut som du absolutt trenger å snakke med noen selv om du skriver at du ikke kan det. Det er vanskelig å åpne seg om hvordan man har det men ofte så er det likevel nødvendig. Jeg kan skjønne at det blir vanskelig å snakke med venner om dette og det er kanskje ikke det rette heller. Familien din (som det høres ut som at du har en veldig god relasjon med) kan kanskje også føles vanskelig ettersom du muligens blir bekymret for hvordan de vil reagere.

Det blir logisk å snakke med noen utenforstående som er vant til å snakke om vanskelige ting som selvmordstanker o.l. Et lurt sted å starte er helsesykepleier på skolen. Dersom dette føles som et altfor stor steg for deg i første omgang så kan du chatte anonymt med voksne som ønsker å lytte og hjelpe på Kors på halsen. Dersom tankene dine om å dø eller rømming går over i planer må du ta kontakt med hjelp med en gang - da kan du ringe 116 117 (legevakt) uansett hvor du er og når det er.

Ikke gi opp. Jeg lover at ting ikke vil se likt ut hele tiden - du vil ikke ha det som du har det nå alltid.

Jeg heier på deg og ønsker deg bare det beste.

Med vennlig hilsen psykologen