Har det vanskelig hjemme, selvskader og har selvmordstanker.

Jente, 16

Hei. Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal forklare dette, men jeg her det veldig vanskelig hjemme. Jeg holder nesten alt som skjer inni meg, og jeg klarer ikke å snakke med noen om hvordan jeg egentlig har det. Jeg skader meg selv ganske ofte,og jeg har selvmordstanker nesten hver dag. Noen ganger (ganske ofte) tenker jeg også på å bare rømme hjemmefra og aldri komme tilbake. Jeg føler meg ofte tom, som om jeg føler ikke noe. Der som gjør det vanskelig å be om hjelp er at når jeg tenker på å si fra eller gjøre noe for å få hjelp, begynner jeg å tenke at jeg er dum, eller at andre har det vanskeligere enn meg, så det jeg føler ikke betyr noe. Selv om jeg vet at det er feil måte å tenke på, klarer jeg ikke å fikse tankene mine. Derfor ender jeg bare med å holde alt inni meg. Men jeg vet ikke hvor lenge jeg klarer det. Derfor tenkte jeg å bare skrive her, fordi jeg klarer ikke å si det høyt til noen

Hei,

Så fint at du tar kontakt med oss som jobber her i ung.no og forteller hvordan du har det og beklager at det har tatt noen dager før vi har fått svart deg.

Du forteller om en vanskelig hjemmesituasjon som åpenbart tærer mye på deg. Jeg ser du skriver at du synses det er vanskelig å skulle si ifra om dette og det har jeg har full forståelse for, men det er så viktig at noen får vite om dette slik at de kan hjelpe deg og foreldrene dine med å få det bedre.

Det er veldig tungt å skulle bære dette alene når alt hoper seg opp og hjemmefronten er så vanskelig. Da er det ikke rart du får tanker om at du ikke vil leve mer eller forsøker uhensiktsmessige strategier som selvskading for å dempe indre smerte. Alt dette og følelsen av tomhet og behovet for å flykte er tydelige signaler på at du står i alt for stor belastning. Kroppen og hodet ditt sier klart ifra om at dette ikke går lenger.

Stemmen som sier at du er «dum» eller at «andre har det verre», er også et resultat av situasjonen. Når man har det vondt hjemme, begynner man ofte å klandre seg selv i stedet for de voksne eller situasjonen som faktisk lager problemene. Du skal vite at det du opplever og føler er reelt uansett hva tankene dine prøver å fortelle deg. Du er ikke dum, og din smerte blir ikke mindre viktig selv om andre også har det vanskelig.

Hvis det føles helt umulig for deg å si det høyt vil jeg anbefale deg å ta kontakt med chat-funksjonen til alarmtelefonen for barn og unge. Du kan kopiere inn det du har skrevet her så du slipper å skrive alt på nytt. De vil hjelpe deg med å sortere i dette og lage en plan for hva som er lurt å gjøre når ting er som de er.

Det er viktig at du tar kontakt med alarmtelefonen for barn og unge, helsesykepleier på skolen din, Helsestasjon for ungdom eller fastlegen din slik at du får det bedre. Du kan ikke fortsette å holde alt dette for deg selv.

Jeg sender deg mange gode tanker og ønsker deg masse lykke til.

Med vennlig hilsen psykolog

Besvart: 14.8.2026