Foreldrene mine klarer ikke gi meg privatliv

Hei,

Så fint at du skriver til oss når du opplever dette og ikke vet hva du skal gjøre!

Du har rett til privatliv. Du kan lese om barns rettigheter i familien her.

Selv om du fremdeles er et barn i følge loven og foreldrene dine skal passe på deg og bestemme en del frem til du er 18 år, så betyr ikke det at de kan gjøre hva de vil.

De kan for eksempel ikke snoke i tingene dine uten grunn, og de skal respektere dine grenser for kropp og liv. Du har også lov til å ha noen hemmeligheter, og holde noe for deg selv.

Samtidig skal foreldrene dine passe på deg, og vite om det er noe alvorlig som skjer med deg som de trenger å hjelpe deg med.

Er det noen grunn til at de går gjennom tingene dine, har dere snakket sammen om hvorfor de gjør dette? Tror du du kan snakke med dem om det, eller blir det bare krangling av det?

Du sier noe om at de skremmer deg og kjefter, og det er heller ikke noe du skal oppleve hjemme. Hjemme skal du være trygg og ha det godt.

Det kan alltids oppstå konflikter og bli vanskelig, spesielt mellom de vi står nærmest og bor sammen med, men du skal ikke bli dårlig behandla.

Hvis du har lyst til å snakke med noen andre enn foreldrene dine om hvordan du har det, så har du rett til det. Du kan for eksempel snakke med helsesykepleier på skolen, eller noen på helsestasjon for ungdom.

Du kan også ta dette opp med fastlegen din, eller undersøke om det finnes noen tilbud i kommunen eller bydelen din.

Du kan snakke med disse om problemene dine, og så kan du også få hjelp til å få henvisning videre til psykolog eller spesialisthelsetjeneste om du har behov for det.

Da trenger ikke foreldrene dine vite om hva du snakker om, eller være med på å bestemme om du skal snakke med noen eller ikke.

Merk likevel at om det er noe som er farlig eller skadelig for deg, så skal foreldrene dine få vite om det. Det er fordi de skal få mulighetene til å hjelpe deg med det du trenger og kunne være foreldre for deg.

Hvis du skader deg eller er en fare for deg selv eller andre, så trenger foreldrene dine å kunne vite om det så de kan hjelpe og beskytte deg.

Det skal likevel ikke være hemmelig for deg om noe du deler med helsepersonell blir fortalt til foreldrene dine, og helsepersonell skal heller ikke fortelle mer enn det som er nødvendig. Altså kan de ikke fortelle om alt du forteller.

Dere kan også samarbeide, du og helsepersonell eller de du snakker med, om hvordan dere snakker med foreldrene dine om dette.

Hvis det er sånn at du er mye redd og har det vanskelig hjemme, så kan du også kontakte barnevernet eller familievernet. Det kan du også få hjelp til av helsesykepleier eller annet helsepersonell.

Det er ikke egoistisk, eller selfish, å ville ha det bra og være opptatt av det. Det har du rett til, og fortjener. Du har grenser i ditt liv og for din kropp, og det er greit og naturlig.

Det skal ikke være sånn at noen tråkker over disse grensene, og hvis det handler om at foreldrene dine er bekymret for deg så må dere få til å jobbe med og snakke om det på andre måter.

Det er for eksempel noe familievernkontoret kan hjelpe dere med. Noen ganger kommer vi i dårlige mønster med de vi står nærmest, hvor det blir vanskelig å snakke godt sammen om det som er viktig.

Kanskje er det sånn at foreldrene dine opplever de ikke får noe informasjon fra deg om hvordan du har det eller hva som skjer, og derfor blir de mer invaderende. Kan det være mulig å samarbeide om å få snakket noe om deg og hvordan det går, uten at de hele tiden tråkker over grenser?

Til slutt vil jeg si at om du har selvmordstanker og har det veldig vanskelig, så kan det være fint og viktig at foreldrene dine får vite det. Det høres i alle fall ikke ut som noe du burde gå alene med, alle fortjener trøst, støtte og hjelp når livet blir vanskelig.

Jeg håper dette ga deg svar på det du lurte på, og hjelper deg videre.

Jeg legger også ved noen lenker og artikler til deg.

Vennlig hilsen psykolog

ung.no