Jeg har selvmordstanker og ønsker ikke fortelle foreldrene mine om det

Hei,

Så trist å høre at du har det så vanskelig og har hatt det en stund. Det er bra du er opptatt av å få hjelp og starter med å skrive inn til oss.

Det er nok sånn at foreldrene dine vil få vite at du blir innlagt på sykehus hvis du blir det. Generelt er det sånn at det skal mye til for at foreldre ikke får vite hva som skjer med barna sine. Det er fordi det er lover som passer på at foreldre skal vite nok om barna sine til å kunne være foreldre for dem. En del av jobben som forelder er å passe på at barna har det bra og er trygge, og da trenger de informasjon.

Det er likevel sånn at du ikke trenger å starte med å snakke med foreldrene dine, hvis det kjennes for vanskelig ut. For eksempel kan du snakke med helsesykepleier eller fastlegen din, eller noen på helsestasjon for ungdom. Da kan du også få hjelp av noen andre voksne til å snakke med foreldrene dine om hvordan du har det.

Jeg kan forstå at du er redd for hvordan de kan reagere, og samtidig tror jeg det kan være viktig at de får vite at du har disse tankene og har det vanskelig. Hva er det som gjør at du har prøvd å ta selvmord siden du var 8 år gammel? Er det noe som har skjedd som foreldrene dine ikke vet om? Eller er du redd for foreldrene dine?

Hvis du er redd for foreldrene dine så er det også en god ide å snakke med noen andre voksne. De kan hjelpe deg til å få koblet på riktig type hjelp til deg, ettersom hva som har skjedd eller hva du strever med. Jeg tror også det kan være viktig for deg å ha noen å snakke med når det har vært såpass vanskelig over flere år.

Det finnes god hjelp mot selvmordstanker og annet strev, selv om foreldrene dine vil få vite noe om det. Hvis du snakker med annet helsepersonell, så er det ikke sånn at de nødvendigvis forteller alt du forteller til dem til foreldrene dine, men foreldrene dine vil nok måtte få vite at du har selvmordstanker. Og kanskje er det en god ting at de får vite det, selv om det kan kjennes skummelt ut.

Når vi får det fryktelig tungt og vanskelig, og det kommer mørke tanker, så er det vanskeligere og vanskeligere å se gode ting eller tro på noe positivt. Det er da vi trenger andre mennesker å snakke med aller mest, og derfor er det så viktig at du ikke fortsetter å sitte alene med disse tankene.

Jeg legger også ved noen artikler om selvmordstanker og følelser, samt hvem du kan snakke med. Husk også at det er mulig å ringe eller chatte med ulike hjelpetelefoner som jeg linker til her, om hva du kan gjøre og hvem du kan snakke med.

Vennlig hilsen psykolog

ung.no