Jeg hater alt, selvskader meg!

Jente, 13

Jeg hater alt! Mamma er skuffa fordi jeg fikk 2+ på matte tentamen, og jeg klippet hull på huden min som straff. Bestemor er dement og holder på og glemme meg og mamma jobber masse og er super sliten noe som gjør at jeg føler meg enda værre. Søsteren min gjorde det sykt bra på skolen og jeg får ikke til og gjøre det samme, og hele byen vet hvem hun var, og alle forventer at jeg skal gjøre det samme. Også fikk jeg tilsendt dick pick ut av det blå, jeg ba ikke eller noe men bare fikk det som det var no Big deal. Og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre for noen har liksom sex og andre tør nesten ikke se på kjæresten sin (Det var ikke kjæresten min som sendte) Det er som alt raser og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Jeg får aldri sove og mamma tror at jeg ikke kommer til og komme meg gjennom ungdom skolen

Svar

Hei,

Takk for at du skriver til oss i ung.no om hvordan du har det. Jeg forstår du strever med selvskading og at du ikke har det så bra.

Når man skader seg selv er det ofte for å takle vanskelige følelser eller tanker. Det er ikke uvanlig å føle at man får en kort pause, men det vanskelige kommer som regel enda sterkere tilbake igjen. Det er derfor viktig at du sier ifra til noen voksne om dette, så du kan få hjelp til å finne andre strategier som vil være gode for deg på sikt.

Ungdomstiden kan være en utfordrende tid for mange, og det er vanlig å ha opp og nedturer, og perioder med vanskelige tanker og følelser.

Det er fort gjort å komme i kjipe mønster med de vi er glad i, fordi det gjerne kommer så mange følelser når vi snakker sammen og får problemer. Hvis det først blir en skjevutvikling kan det være vanskelig å ordne opp i det alene.

Du er også fremdeles et barn i familien, og skal ikke alene ha ansvar for å ordne opp i dette. Så kanskje helsesykepleier kan hjelpe dere å snakke bedre sammen? Eller kanskje du kan kontakte familievernet og få hjelp, for eksempel?

Om du har det vanskelig og følelsene dine blir kaotiske kan det fort bli sånn at du ikke tar de beste valgene for deg selv, eller ikke klarer å snakke godt med familien selv når du skulle ønske. Så kan det bli verre og kjennes vanskeligere ut, av at det blir vanskelig.

De fleste foreldre ønsker at barna sine skal ha det bra og de vil hjelpe hvis de får lov. Jeg forstår det er vanskelig å fortelle om det man strever med. Det kan være fryktelig vanskelig å forklare det, og ofte vet man ikke helt selv. Jeg tenker at det viktigste er at du får sagt at du strever. Du trenger ikke å måtte forklare eller si så mye mer enn det. Poenget er at du skal få god støtte, omsorg og hjelp til å få det bedre. Jeg legger ved en artikkel som heter "Snakk med foreldre dine om vanskelige ting" der det står konkrete råd i det å skulle fortelle noe til foreldrene dine.

Noen synes det er enklere å snakke med noen andre voksne som ikke er så tett på. Du kan for eksempel snakke med helsesykepleier på skolen eller oppsøke Helsestasjon for ungdom. De kan være til støtte for deg og du kan prøve å sette ord på de tanker og følelser du har som gjør at du nå selvskader deg.

Jeg har lagt ved noen artikler som jeg anbefaler deg å lese og følge rådene som gis der.

Håper svaret er til hjelp for deg, og at du oppsøker hjelp så du kan raskest mulig få hjelp til å få det bedre med deg selv.

Ta vare på deg selv. Ønsker deg alt godt!

Vennlig hilsen

helsesykepleier

Besvart: 6.1.2025