Er jeg så vanskelig å elske?

Kjære deg

Så sårt det må være for deg å ha det sånn. Jeg forstår at det må være vondt for deg å ikke føle seg elsket.

Du kan føle deg verdiløs eller tenke at du ikke er bra nok. Det er noe mange kjenner på innimellom. Men for deg høres det ut som det går utover hvordan du har det.

Selv om du føler at ingen liker deg, at ingen vil være sammen med deg eller at du ikke er verdt å elske, er jeg nesten sikker på at disse tankene dine lurer deg. Jeg vil tro noen både liker og elsker deg, i det minste elsker foreldrene dine deg. Og noen av jentene liker deg og vil være sammen med deg.

Kan det være at du selv leter etter tegn hos andre som bekrefter det du selv nå tror? I stedet for å se det andre prøver å gi deg eller vise deg? Er det sånn at du synes det er vanskelig å tro på at andre liker deg.

Du er opptatt av om utseendet ditt ikke er bra nok. Bare du blir pen nok, vil de andre jenten være med deg.

Hva ville du selv være opptatt av når du velger dine venner? Velger du venner fordi de er pene, eller fordi de er spennende å snakke med, får deg til å le og er til å stole på?

Jeg er sikker på at du har kvaliteter andre vil sette pris på og like deg for. At de vil like deg for den du er.

Om du ikke har truffet disse personene enda, så vil du før eller siden finne dem. Kanskje blir det lettere om du lærer å like deg selv.

Du skriver at du ikke vil snakke med psykologen din om dette. Jeg vil likevel anbefale deg at du gjør det. Psykologen din har nok snakket med andre unge som har det som du tidligere og vil forstå hvor vanskelig dette er for deg. Det finnes ingenting i verden du ikke kan snakke om. Psykologen din kan hjelpe deg med dette. Det er jeg sikker på.

I artiklene jeg har lagt ved til deg, finner du noen enkle tips som kan være til hjelp.

Vær snill mot deg selv, det fortjener du. Du er viktig og unik.

Ønsker deg alt godt.

Vennlig hilsen psykiatrisk sykepleier for ung.no