Foreldrene mine forstår ikke hvorfor jeg sliter

Jente, 16

Hei. I perioden mellom mai og juni brukte jeg å kutte armen min. Jeg hadde det veldig vondt, og jeg hadde ingen å snakke med. Dessuten brukte jeg ofte å havne i krangler med foreldrene mine. Heldigvis sluttet jeg. I dag fant de ut av det, og de reagerte veldig sterkt. De begynte å kjefte og kreve at jeg forklarte hvordan og hvorfor jeg gjorde det. De sa til og med at jeg gjorde det for oppmerksomhet og fordi vennene mine sikkert gjorde det, noe som ikke er sant. Jeg gråt så masse mens de kjeftet på meg, fordi dette var et så sårt tema for meg. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Jeg klarer ikke å sitte i stuen med dem, spise mat med dem og heller ikke å snakke med dem. De såret meg så mye i dag og dette er den største grunnen til at jeg ikke liker å fortelle dem hvordan jeg har det. De får meg til å føle at de er offeret i situasjonen. Jeg skulle ønske de visste at de er over halvparten av grunnen til at jeg startet i det hele tatt.

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei,

Så fint at du vil skrive til oss om noe som er så sårt og vanskelig for deg.

Jeg forstår godt at du ble svært skuffet over dine foreldre når du fikk kjeft istedet for det du hadde trengt aller mest, omsorg og forståelse.

For mange foreldre så handler det om frykt. Når de får vite at den personen som de er aller mest glad i, skader seg og sliter psykisk, så reagerer de med sinne istedet for å vise at de egentlig er redde. Fordi sinne ofte "overkjører" frykten.

Når noen selvskader så er det som regel et uttrykk for at de har det veldig vanskelig.

De færreste gjør det for oppmerksomhet, og jeg er helt sikker på at du ikke gjorde det for oppmerksomhet, men for å håndtere vanskelige tanker og følelser. Mange opplever at den fysiske smerten er lettere å håndtere enn den psykiske. Det har ofte en umiddelbar effekt, men på lang sikt er det en skadelig måte å mestre psykisk smerte på.

Det krever styrke å klare å slutte å selvskade. Det har du klart, heldigvis!

Det høres ut som om relasjonen til dine foreldre har nådd et bunn-nivå og dere trenger å snakke sammen på en rolig, åpen og ærlig måte. For at dere skal få det litt bedre alle sammen.

Du har lite å tape på å prøve. Hva om du viser dem innlegget ditt (og svaret mitt) her i ung.no?

Dine foreldre trenger å forstå deg litt bedre, se hva du sliter med og at den selvskadingen som du gjorde, ikke handlet om oppmerksomhet eller fordi vennene dine gjorde det.

Det er viktig at dere som familie får hjelp til å snakke sammen på en bedre måte som styrker din selvfølelse, ikke en måte som bryter den ned. Man kan få god hjelp til å snakke bedre sammen på et familievernkontor, som hver kommune har tilgang til. Det er også gratis. Se her.

Har lagt ved noen artikler som jeg håper kan være til hjelp.

Jeg ønsker deg alt godt og lykke til!

Vennlig hilsen

Psykiatrisk sykepleier i ung.no

Besvart: 26.7.2022