Tror du kjæresten min skjønner at jeg har OCD?

Jente, 16

Hei. Jeg hadde nettopp en samtale med kj min når vi gikk i en gågate, også klarte jeg å nevne at jeg hatet å gå på brostein. Det er fordi jeg er veldig sikker på at jeg har OCD. Jeg hater brostein fordi jeg hater ujevn bakke. Jeg klarer det bare ikke. Hver gang det er sånn oppdeling med «fliser» ute på torget for eksempel, klarer jeg ikke å trokke utafor dem. Og hvis jeg gjør det, så må jeg trokke med neste bein slik at det treffer likt med strekene. Jeg vet ikke om det ga mening egentlig. Uansett. Jeg vil ikke ta opp dette for han enda. Og når jeg sa det til han at jeg hater brostein, ble ha veldig nysgjerrig på hvorfor. Da sa jeg bare at det er en samtale vi kan ta en annen dag. Det jeg lurer på er om det var tydelig at jeg hadde OCD. For rett etter brosteinen tok slutt, kom det oppdeling av fliser, som jeg fikk litt rart på for å unngå strekene. Tror du han skjønner at jeg har OCD?

Hei

Det er vanskelig for meg å svare deg på om han kanskje tror eller skjønner at du har OCD.

Det kan jo være at han bare tenker du faktisk synes det er ubehagelig eller klønete å gå på brostein, som kan være en greie for ganske mange.

Jeg vet ikke om du har andre symptomer som tilsier at du har OCD, eller om det bare gjelder de tingene du har nevnt her.

Om det bare gjelder brostein og fliser/streker du ikke kan tråkke på, kan det du opplever være et ganske vanlig fenomen de fleste opplever i tenårene.

Dersom du tror du har OCD, skal du vite at det finnes god behandling for det og at du kan bli helt kvitt det.

Snakk i tilfelle med fastlegen din og be om en henvisning til utredning og behandling for OCD.

Om du vil prøve å hjelpe deg selv, er det beste du kan gjøre å unngå å gjøre det tanken din sier du skal.

For hver gang du utfører den handlingen tanken gir deg, forsterker du tvangstanker og tvangshandlinger. Tanken vil komme oftere og oppleves sterkere med det ubehaget det gir om du ikke ufører det tanken sier.

Så neste gang du får tanker om at du ikke kan tråkke på streker, for eksempel, vil jeg anbefale at du sier følgende til deg selv: “der kom den tanken som sier jeg ikke kan tråkke på streker. Det er jo bare en ufrivillig tanke, og en tanke er en tanke. Noe som betyr at jeg ikke trenger å følge det den tanken sier.”

Deretter flytter du fokus over på noe annet. Spør for eksempel kjæresten din om han har opplevd noe lignende selv. Kanskje det kan få dere inn på en ufarlig samtale som dere kan le litt av sammen.

Det vil ufarliggjøre tankene du opplever som tvang, og kan da bli lettere å rett og slett bare la disse tankene sveve videre.

For du skjønner sikkert selv at tankene og handlingene dine ikke gir helt mening. Da er det fint å bruke litt humor på det, for å gjøre det lettere å snakke om.

Si det som det er neste gang dere er ute og går sammen. Si for eksempel: “ååå jeg får stadig rare tanker om at jeg ikke kan tråkke på strekene her. Har du hatt det sånn noen gang?”

Se om du kan le litt av deg selv, og da vil antagelig kjæresten din følge opp med en latter. Så blir det lettere å snakke om hvordan dette er for deg.

Ønsker deg alt godt.
Vennlig hilsen psykiatrisk sykepleier for ung.no

Besvart: 8.6.2026