Min storesøster sliter veldig med OCD

Hei du,

Så hyggelig at dere har blitt så gode venner i voksen alder. Det er ikke så uvanlig i søskenforhold å ha det bedre når man er blitt voksen enn når man er barn og ungdom. Det er fint å se at du ønsker å undersøke hvordan du kan stille opp for henne som en søster på "hjemmebasis". Det er tydelig at du bryr deg og at dere har en god relasjon.

Det høres ut for meg som at du allerede gjør mye bra, ettersom hun åpner seg opp for deg om hvordan hun strever med OCD. Jeg forstår at dette er noe hun har strevet med i mange år, men som du kanskje allerede har oppdaget, så går det i perioder. Det viktigste man kan gjøre som pårørende er å ta kontakt og vise at du bryr deg. Det kan også være nødvendig å vise tålmodighet i ekstra vanskelige perioder, og for eksempel ikke ta avvisninger veldig alvorlig. Det hender at personer som strever med OCD tenderer til å avlyse eller kommer for sent til avtaler på grunn av tvangshandlinger.

Fortsett med det du gjør. Vær tilgjengelig og tilby deg å hjelpe. Den som har det vanskelig kan ha mange andre tanker i hodet og se forbi hvordan andre kan hjelpe. Kanskje det kan være fint om du leser deg litt opp om tilstanden hennes? Det kan være vanskelig for henne å forklare selv hvordan hun er plaget av OCD, og da kan det være godt å lese seg litt opp på det for å forstå mer. Bare det å ta seg tid til det viser at noen bryr seg, og det kan være hjelp i seg selv. Det betyr ikke at du vil kunne forstå deg på hennes tanker, det er heller ikke en nødvendighet for å være en god og støttende søster.

Du kan lese litt om tvangstanker i artikkelen jeg har lagt ved nedenfor. OCD er en angstlidelse, og jeg har derfor også lagt til en artikkel om angst som du kan lese på. Til slutt er det viktig å huske på at din rolle som søster er å lytte og støtte henne, men du skal ikke behandle OCD'en hennes. Du kan støtte og motivere henne til å fortsette med behandling de gangene hun er i en dårligere periode. Det kan også tidvis være vanskelig å være søster til en som strever. Det er derfor viktig at du også tar godt vare på deg selv. Dersom det blir for belastende for deg og du kanskje bekymrer deg mye, så vil jeg anbefale deg å snakke med noen du også. Du kan undersøke om behandleren hennes tilbyr pårørendesamtale. Det kan kanskje være nyttig og verdifullt for deg.

Husk at dere er søstre og skal gjøre det søstre og skal gjøre det søsken gjør. Prøv å ha det hyggelig sammen og ta vare på hverandre, slik det høres ut som dere allerede gjør.

Håper svaret er til hjelp for deg. Jeg legger ved noen artikler som kan være nyttige for deg å lese.

Sender mange gode tanker.

Vennlig hilsen, Psykolog i ung.no