Vil ikke bo hjemme lengre på grunn av kjeft. Hva kan jeg gjøre?

Hei.

Så leit at du har det slik som du skriver. Det er helt forståelig at du kjenner deg trist og lei deg når du opplever at stefaren din kjefter på deg eller er urimelig mot deg. Det å føle på at du irriterer noen og at du får kjeft uten at du vet hva det gjelder er så klart veldig frustrerende for deg.

Du skriver ikke noe om du har snakket med din mor om dette. Det er viktig at hun vet hvordan du opplever dette med din stefar. Det å få hennes forståelse kan gjøre at hun kan snakke med han og forklare hvordan du opplever at han er. Hvis han har mye stress i sitt liv så går det ut over humøret og kommer mange ganger ut til feil person. Dette kan du da bli rammet av og da virker det veldig uforståelig ut for deg, men han har kanskje en grunn til at han oppfører seg slik. Dette er ikke en bortforklaring der du ikke skal ta dette på alvor, fordi det er ikke greit at du blir rammet av dette. Men, ved å snakke sammen eller din mor tar samtalen kan føre til at det kan endre seg.

Det andre er at du må huske at du har en barndom bak deg med mange opplevelser som ikke har vært så gode. Hvis det var mye krangling eller bråk, så lagrer kroppen din disse minnene. Minnene kommer så gjerne ut i følelser når man blir ungdom. Inne i din hjerne så har du noe som heter Amygdala. Det er en alarmknapp som bli aktivert når man opplever mye negativt. Denne alarmknappen setter deg i beredskap til å handle når noe skjer og går man lenge i utrygghet så aktiveres alarmen også når det ikke er så utrykt rundt deg. Dette tar mye energi fra deg, du bli sliten, trøtt, konsentrerer deg ikke så godt osv. Når du da er så fylt med disse følelsene så skal det svært lite til før du knekker litt sammen og gråter.

Det er tankehjernen som skal få deg til å tenke løsninger når du har det vanskelig. Men, det skjer bare hvis følelseshjernen din har ro og ikke er aktivert av denne alarmknappen. Når den er aktivert så tenker du ikke klare tanker, det er nesten helt umulig og det er så mange ungdommer som kjenner på en så stor lettelse når de hører dette. Dette fordi de tenker at det er bare dem som ikke klarer å tenke klart og kjenner på alle disse vanskelige følelsene. Da kjenner man seg bra alene og det er jo trist.

Som du ser så er det nok ikke uten en grunn av du gråter. Grunnen er at du føler at du blir urettferdig behandlet av ulike grunner. Når du da får for mye så handler du ut av dine følelser som da er tristhet som igjen betyr gråt. Det viktigste når du gråter er å få trøst, først da vil du føle deg sett og forstått. Mange foresatte ser ikke helt viktigheten av å se følelser da de kan være vanskelig å snakke om. Da blir det gjerne til at de blir sure og kjefter mer fordi du er så nærtagen osv. Dette oppleves så klart sårende og skjer dette gang på gang så er det ikke rart at du ikke lengre vil bo under slike forhold.

Tenker at det er viktig at du får snakket med noen du er trygg på om dette. Det å sette ord på dine følelser kan hjelpe deg til å se at det er godt å prate om det som er inni deg. Bruk tid på dette da det er viktig å bli kjent med deg selv og forstå hvorfor du reagerer slik du gjør. Helsesykepleier på skolen vil kanskje være en slik støtte for deg?

Legger også ved noen artikler du kan lese.

Ønsker deg en fin ungdomstid og håper at svaret var til hjelp for deg.

Vennlig hilsen

Helsesykepleier

I samarbeid med ung.no.