Jeg liker ikke min mor, hva gjør jeg?

Hei.

Så fint at du skriver til oss nå som du er så usikker på om de tankene du har om din mor er normale. Det har nok sikkert vært vanskelig for deg over mange år og kjenne på de følelsene du beskriver.

Det er helt forståelig at du kjenner deg trist og lei deg når du opplever at du synes at din mor er ekkel og unyttig å ha i livet ditt. Det å føle på at du ikke liker henne uten at du helt vet hva det gjelder, er så klart veldig frustrerende for deg.

Du skriver ikke noe om du har snakket med andre eller med din mor om dette. Det er viktig at hun vet hvordan følelser du har ovenfor henne. Det å få hennes forståelse kan gjøre at hun kan snakke med deg og prøve å finne ut av hvor disse følelsene inni deg begynte. Hvis hun har hatt mye stress, vansker med seg selv eller har en manglende evne til å vise følelser i sitt liv så har nok dette gått ut over deg. Dette kan du da ha blitt rammet av og da virker det veldig uforståelig ut for deg, men hun har kanskje en grunn til at hun oppfører seg slik. Dette er ikke en bortforklaring der du ikke skal ta dette på alvor, fordi det er ikke greit at du har blitt rammet av dette. Men, ved å snakke sammen med andre eller med din mor så kan samtalen føre til at du får en større forståelse over det som har skjedd.

Det andre er at du må huske at du har en barndom bak deg med mange opplevelser som ikke har vært så gode. Hvis det var mye krangling eller bråk, så lagrer kroppen din disse minnene og tilknytningen som mødre får med sine barn blir dårligere. Minnene kommer så gjerne ut i følelser når man blir ungdom. Inne i din hjerne så har du noe som heter Amygdala. Det er en alarmknapp som bli aktivert når man opplever mye negativt. Denne alarmknappen setter deg i beredskap til å handle når noe skjer og går man lenge i utrygghet så aktiveres alarmen også når det ikke er så utrykt rundt deg. Dette tar mye energi fra deg, du bli sliten, trøtt, konsentrerer deg ikke så godt osv. Når du da er så fylt med disse følelsene så skal det svært lite til før du knekker litt sammen og gråter.

Det er tankehjernen som skal få deg til å tenke løsninger når du har det vanskelig. Men, det skjer bare hvis følelseshjernen din har ro og ikke er aktivert av denne alarmknappen. Når den er aktivert så tenker du ikke klare tanker, det er nesten helt umulig og det er så mange ungdommer som kjenner på en så stor lettelse når de hører dette. Dette fordi de tenker at det er bare dem som ikke klarer å tenke klart og kjenner på alle disse vanskelige følelsene. Da kjenner man seg bra alene og det er jo trist.

Som du ser så er det nok ikke uten en grunn av du ikke kjenner deg glad i din mor. Grunnen er kanskje at du føler at du blir urettferdig behandlet av ulike grunner. Mange foreldre ser ikke helt viktigheten av å se og snakke om følelser, da de kan være vanskelig å snakke om. Da blir det gjerne til at de blir sure og kjefter de ganger barnet trenger kjærlighet. Dette oppleves så klart sårende og skjer dette gang på gang så er det ikke rart at du ikke lengre kjenner at din mor er nyttig i livet ditt.

Tenker at det er viktig at du får snakket med noen du er trygg på om dette. Det å sette ord på dine følelser kan hjelpe deg til å se at det er godt å prate om det som er inni deg. Bruk tid på dette da det er viktig å bli kjent med deg selv og forstå hvorfor du reagerer slik du gjør. Helsesykepleier på skolen vil kanskje være en slik støtte for deg? Håper også at du har andre voksne personer i ditt liv som du kjenner deg glad i og elsket av.

Legger også ved noen artikler du kan lese.

Ønsker deg en fin ungdomstid og håper at svaret var til hjelp for deg.

Vennlig hilsen

Helsesykepleier

I samarbeid med ung.no.