Hvordan kan jeg snakke om epilepsien min?

Jente, 18

Hei (vet ikke hvilke tema dette skal under) Jeg er generelt sett en VELDIG lukket person, men fortsatt veldig utadvendt! Det er liksom litt «klovnen i gjengen» opplegg. Uansett, jeg har epilepsi men ikke den typen hvor man får krampeanfall. Derfor er det relativt vanskelig for andre å se når jeg får anfall med mindre du kjenner meg veldig godt. Derfor har jeg kommet unna med å ikke si det til folk, og å holde det hemmelig. Problemet er at jeg har innsett at det er urolig viktig at jeg forteller dette in case et krampeanfall, både for meg og andre sin del. Jeg klarer ikke å si ordet «epilepsi» nesten og får angst og vondt i magen bare jeg nærmer et tema som nærmer seg… jeg får ikke til å si det til noen og vil virkelig IKKE snakke om det. Så har dere noen tips og triks til meg for å ikke få helt angst hvis jeg skal fortelle om det, og hvordan jeg kan formulere meg?

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei,

Så fint at du skriver til oss og ber om råd.

Du har unngått tema om din epilepsi og jo lenger du unngår, jo større og vanskeligere blir det å ta tak i det. Nå er hele tema knyttet til din frykt.

Det kan kanskje hjelpe deg å gjøre tema om epilepsi mindre "farlig" for å dempe frykten din. Hjelp deg selv med dette ved å "bagatellisere" tema og hvilken innvirkning epilepsien har på deg. Da får det mindre makt over deg og mister sin relevans.

En måte å gjøre det på, er også å snakke om det så ofte du kan, slik at epilepsi blir et "grønt" tema (med lite følelser), istedet for et "rødt" tema med mye følelser.

Jeg forstår at det å starte med dette vil være vanskelig for deg, men det finnes ikke så mange andre måter å gjøre det på, annet enn å bare hoppe i det. Start gjerne å snakk om det med de nærmeste, med helsesykepleier på skolen eller noen andre du stoler på.

Skriv ordet epilepsi ned på et ark, 100 ganger, slik at selve ordet blir litt utvannet.

Har lagt ved noen artikler som jeg håper kan være til hjelp.

Jeg ønsker deg alt godt og lykke til!

Vennlig hilsen

Psykiatrisk sykepleier i ung.no

Besvart: 29.12.2022