Jeg har nå hatt depresjon i snart et 1 år og klarer ikke snakke om det.

Hei,

Så fint at du kan skrive så ærlig og åpent til oss i ung.no om hvordan du har det.

Du beskriver svært godt hva du sliter med og er kjempeflink i rettskriving :-)

Det du beskriver, både selvmordstanker, selvskading, angst for sosiale situasjoner, spise- og sovevansker, er veldig alvorlige ting. Bare ett av de problemene du legger frem hadde vært mer enn nok til å få ordentlig hjelp, du har flere...

Jeg skjønner at du helst vil unngå å snakke med noen, og at det er et vanskelig valg for deg, som krever noe av deg.

Det finnes ingen quick-fix på de problemene og de er såpass alvorlige, at du kommer ikke utenom å be om hjelp. Det vil bli svært vanskelig å stå i dette helt alene, uten støtte og hjelp fra noen.

Jeg vil anbefale at du først og fremst er ærlig med dine foreldre, tar kontakt med fastlegen og får en henvisning til BUP. Du kan også ta kontakt med helsesykepleier på din skole, som har taushetsplikt og ta det derfra. Men du må få hjelp, hvis ikke vil din psykiske helse stadig bli verre.

Vis gjerne frem ditt innlegg her i ung og mitt svar.

Du ber om tips når det gjelder sosial angst, så her kommer noen tips.

Sosial angst handler om at du over tid plages av sterk redsel i situasjoner der du møter andre mennesker eller kommer i søkelyset. Du blir redd for å si noe feil eller dumme deg ut foran kjente og ukjente, og redselen er ofte knyttet til at andre kan tenke noe negativt om deg.

Den sterkeste trangen som sosial angst skaper, er trangen til å unngå! Dessverre så gjør unngåelsen at den sosiale angsten bare øker.

For å bekjempe din sosiale angst bør du jobbe med å dempe frykten med tankene dine (f.eks. bruke fornuften og si til deg selv at det ikke er farlig) og med handlingene dine (f.eks. IKKE unngå, men utfordre deg selv i de situasjonene du er redd for).

Det beste du kan gjøre for deg selv, er å jobbe med kroppen og tankene. Ha en uredd kroppsholdning, rolig pust, utoverfokus og tanker om at det ikke er farlig.

Med sosial angst blir du veldig ufri, livet blir veldig begrenset og trist. Prøv å gjør det mindre viktig hva andre tenker om deg. Gi deg selv lov til å dumme deg ut, lov til å være uperfekt, lov til å bli mislikt, lov til å være sårbar - først da blir du fri. Skriv ned tanker som kan hjelpe deg i den retningen, og hent de frem når du merker at den sosiale angsten er sterk.

Å være sosialt og fysisk aktiv har beskyttende effekt mot angst og depresjon, og gjør deg bedre i stand til å takle utfordringer.

Har lagt ved noen artikler som jeg håper kan være til hjelp.

Jeg ønsker deg alt godt og lykke til!

Vennlig hilsen

Psykiatrisk sykepleier i ung.no