Er lei av å leve, later som jeg er interessert, har ingen energi

Hei du!

Dette hørtes ikke noe greit ut i det hele tatt. Det høres ut som du har for mye på deg og at du har en veldig vanskelig periode.

Det er ikke så lett å kjenne på at man skuffer både seg selv og andre gjennom hvordan man oppfører seg og hva man får til/klarer. Det høres for meg ut som at du har det veldig vanskelig inni deg og at dette kanskje kommer ut som at du er "sur"/"bitch" og så handler det egentlig ikke om det. Jeg tenker at "sur" ofte er en veldig diffus og rar følelse som egentlig handler om at en annen følelse ligger bak. Kanskje er det slik at du er veldig sliten eller veldig lei deg eller veldig redd eller kanskje en kombinasjon. Det er gjerne også sånn at kroppen din prøver å hjelpe deg å håndtere det som skjer og da vil den gjerne ha på sitt psykologiske forsvar for å forsøke å hjelpe deg. Da kan det hende det blir vanskelig å si noe om hvilke følelser du egentlig kjenner på innerst inne fordi dette kanskje opplever for sårt, vanskelig og skremmende og så kommer "sur" frem istedenfor. Andre reagerer negativt på "sur" og gir ikke deg det du kanskje trenger innerst inne (for eksempel trøst, hjelp, støtte, klem, noen som lytter, noen som heier).

Jeg vet ikke hva det er som ligger bak din situasjon og hva som har ført til at det har blitt så vanskelig. Kanskje er det en enkelt hendelse som har "tippet lasset" eller kanskje er det summen av alt til sammen som over tid har blitt for mye. Det kan godt hende det handler om at du sammenligner deg med andre (ser ut som du tenker at "alle" får gode karakterer unntatt deg), kanskje har det skjedd noe vanskelig i relasjoner hjemme eller på skolen, kanskje føler du deg utslitt eller utbrent og/eller det kan dreie seg om en depresjon. Dersom man har en depresjon vil alt føles håpløst og man klarer ikke å vite selv hvor man skal begynne. Da har man gjerne på seg "negative/tunge briller" slik at alt ser vanskeligere gjennom disse brillene. Da trenger man gjerne hjelp utenfra for å se hva som bør gjøres for å komme på godt spor igjen.

Det høres ut for meg som at du har vært interessert i flere ting før men nå ikke klarer å ha "gnisten" for dette. Da er det veldig lurt og viktig å sjekke opp i hva dette kommer av. Kanskje er det best å begynne med å gå til fastlegen. Der kan du både fortelle om de psykiske påkjenningene du har og hvordan du opplever dette og du kan også sjekke at alt er OK med f.eks vitaminer og lignende. Det kan være viktig å avklare om alt er greit med vitaminer og sånt som man trenger å ha på plass for å fungere normalt i hverdagen - enkelte mangler kan gjøre oss veldig slitne og slappe og til og med deprimerte.

Dersom du ikke får time hos fastlegen med det første kan du også gå til helsesykepleier for råd og støtte og for å sette ord på hvordan du har det. Det viktigste er at du ikke blir sittende alene med alt dette tunge. Det kan høres ut som du har på en "maske" ute blant folk ettersom du sier at du ikke er den "energiske personen" som andre ser. Det er veldig slitsomt å gå med maske hele tiden så det er lurt å si fra til noen som vil lytte om hvordan det egentlig er bak masken/på innsiden din.

Ønsker deg alt godt.

Med vennlig hilsen psykologen