Føler jeg ikke eksisterer, snakker med meg selv. Er noe galt?

Hei du

Dette hørtes ganske sammensatt og kanskje litt komplisert ut. Det er ikke så lett for meg å si hva det er selv om du beskriver det må en god måte.

For noen er det slik at man skårer veldig høgt på det å ha mye fantasi/rikt indre liv. Da kan man se for seg mange scenarioer, bilder, samtaler, situasjoner ++ veldig levende i hodet. Mange kan også gjøre mye slik som du beskriver med å lage tullespråk eller å se for seg andre ting som ikke er på ekte. Andre igjen vil ikke ha et så innholdsrikt og spennende indre liv og dermed skåre mindre høyt på fantasi.

Det du beskriver med å kjenne at man ikke er en person og at du nærmest er litt avkoblet deg selv og/eller verden kan for noen dreie seg om depersonalisering eller derealisering. Det kan du lese om på nett for å se om du kjenner deg igjen i. Det er ikke sikkert at det er det du opplever. Det er også slik at det å oppleve ting som ikke er der (stemmer, lyder, lyn og personer) kalles for hallusinasjoner. Det er noe som alle mennesker kan oppleve i perioder med f.eks lite søvn og mye stress. Men det kan også dreie seg om mer alvorlige psykiske vansker. Så det er ikke så lett for meg å si hva som gjelder for din del.

Det kan være lurt om du tar kontakt med noen du kan snakke med om alt det du opplever slik at det går an å finne ut hva du bør gjøre videre. Det kan være lurt å ha fokus på gode rutiner som nok søvn, nok mat og nok fritid/hvile mellom skole og andre krav. Dette for å være mindre sårbar i møte med alt det som skjer. Det er lurt om du tar kontakt med fastlegen din eller eventuelt med helsesykepleier i første omgang.

Ønsker deg alt godt!

Masse lykke til.

Med vennlig hilsen psykologen