Er bekymret for broren som sliter med rus/psykisk lidelse.

Jente, 18

Har en storebror som er i slutten av 20 årene. Han har PTSD, depresjon, angst, og har nylig fått bipolar lidelse. Han har alltid slitt med å få en fast jobb, og akkurat nå er han arbeidsløs. Han er rusmisbruker og får ikke den hjelpen han trenger. Han har sammen med fastlegen sin søkt om å bli lagt inn på avrusning 4 (!!!) ganger, men har fått avslag hver gang. Han blir stadig verre. Han blir demotivert da han kun får mer medisiner og en nedtrappingsplan som ikke funker. Jeg føler meg hjelpesløs. Har snakket med lærere, helsesykepleier og abup om dette, men får kun høre at jeg ikke kan gjøre noe for han og må prøve å ikke tenke for mye på det. Det er visst ikke mitt ansvar. Min bror innrømmer selv at hvis ikke kan får hjelp så er alt som venter på han en tidlig død. Jeg nekter å sitte å se på min egen bror dø, uten å prøve mitt aller beste. Prøver å foreslå privat rehabilitering men pappa mener vi ikke har råd til det. Er det virkelig ingenting man kan gjøre?

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei

Så bra du skriver hit til oss her i ung.no!

Jeg forstår godt at du tenker på broren din og gjerne vil være til støtte og hjelp for ham. Han har det vondt og sliter med både psykisk lidelse og rus. Jeg tenker han er heldig som har en søster som deg. Du virker så snill og god, og du vil bare det beste for ham. Det hjelper han å ha mange som er glad i han og som støtter, trygger og gir masse kjærlighet. Den hjelpen er du allerede en del av!

Når noen i nær krets strever så blir vi påvirket. Slik som du opplever det nå. Det er veldig vanskelig når den du er glad i har det vondt og det er ikke uvanlig å kjenne på utilstrekkelighet og hjelpesløshet.

Det er veldig bra broren din har noen som forsøker å hjelpe han Jeg er sikker på at fastlegen og hans behandlere vil kunne hjelpe han slik at han eventuelt får en innleggelse og får hjelp slik at han får det bedre med seg selv på sikt. Det finnes private rusinstitusjoner som kommunen ofte kan dekke behandling på. Dette er noe sikkert hans behandlere vurderer og snakker med han om. Du må bare ha tro på at hans behandlere har kontroll og forsøker å hjelpe han så best de kan.

Du kan ikke hjelpe han mer enn du allerde gjør! Vær en søster for han og støtt han så best du kan. Snakk mer de du allerede snakker med. Det vil hjelpe deg å ha noen å snakke med om det du bekymrer deg for. Snakk gjerne med dine foreldre om det bekymrer deg for. Jeg er sikker på ar dere som en familie kan legge en plan for hvordan du/dere kan støtte og hjelpe broren din.

Jeg håper at mine tanker og råd er til hjelp for deg. Legger ved noen artikler her til deg som du kan kikke litt på. Ønsker deg masse lykke til videre!

Med vennlig hilsen Spesialist i Psykisk Helse, ung.no

Besvart: 16.2.2023