Har en del tvangstanker i det sosiale som setter grenser for meg

Gutt, 16

Hei, jeg er gutt og har ett lite problem som svekker meg sterkt, jeg har en type tvangstanker i det sosiale, jeg tenker meg for mye om og setter for mye grenser for meg selv. For eksempel, hvis jeg skulle spurt noen som sto litt i veien for meg begynner jeg å tenke at jeg er uhøflig og spydig, det skjer av de minste ting. Dette går også ut over min mulighet til å snakke med jenter siden jeg ikke har lyst til at det skal bli kleint, rart og at jeg bare ødelegger stemningen helt, jeg er redd for att jeg ikke har nok å si og att de bare går fordi jeg er kjedelig. Si gjerne noen tips om hvordan jeg kan løse denne lille ulempa. Takk.

Svar

Hei du!

Så fint at du tar kontakt.

Det høres ut som at du bekymrer deg i forkant av sosiale situasjoner og at du legger begrensninger for deg selv i forkant før du får sett hvordan det egentlig går. Dette kan vi gjerne kalle for "katastrofetanker" eller en form for "worst case scenario".

Det som hjelper blir å øve seg på å ikke lytte til det katastrofetankene sier på forkant og så hoppe ut i det likevel. Det er fort for å trekke seg når man lytter til katastrofetankene. Så dersom du f.eks skulle sagt noe til noen som stod i veien for deg og fikk katastrofetanker om at du kommer til å fremstå som spydig og uhøflig er det lurt om du bare lar de tankene om uhøflighet/spydighet være der og så tar du sats og sier noe sånt som "unnskyld, kan jeg bare komme forbi her". Og så tar du sjansen på at dette kan oppfattes uhøflig og spydig. Ved å øve seg flere ganger så vil man som regel få det litt bedre til.

Når det gjelder det å snakke med jenter så høres det ut som samme taktikk må til her - altså at du må øve deg. Det jeg også tenker i den sammenhengen er at det er viktig å huske på at det er alle i en samtale sitt ansvar at samtalen er i gang - det er ikke slik at du skal måtte ta ansvar alene for at det ikke skal bli stille, kleint osv. Det som blir lurt å øve seg på i en slik situasjon er at du øver deg selv på å flytte fokuset ditt utover og lar det som skjer inni deg (symptomer på at du er nervøs kanskje og også katastrofetanker om alt som kan gå galt) være i fred. Prøv å flytt fokuset ut på hva de andre/jentene gjør. Lytt til hva de sier og spill videre på det. Se på hva som skjer i rommet heller enn å ha fokuset innover.

Kanskje du kjenner deg igjen i en den sosial engstelse. Det går an å plukke opp tips til hvordan man jobber godt med det i dette selvhjelpsprogrammet. Jeg sier ikke at du har sosial angst men det er likevel mange tips som omhandler det å bekymre seg for sosiale settinger og hvordan man jobber med det som kommer godt frem i selvhjelpsprogrammet.

Jeg ønsker deg bare det beste og masse lykke til.

Med vennlig hilsen psykologen

Besvart: 25.2.2025