Jeg krysser føttene over hverandre, og føler jeg er den eneste som gjør det

Hei,

Det som kan være vanskelig når vi gjør noe vi ønsker å slutte med, er at jo mer vi tenker på at vi ikke skal tenke på det eller gjøre det, jo mer fokuserer vi på det.

Så en løsning er å forsøke gjøre andre ting. I stede for å tenke på at du ikke vil krysse føttene, eller at du er bekymret for å gjør det, lag en plan for hva du skal gjøre i stede.

Når du merker at du krysser føttene, hva kan være smart å gjøre da? Hjelper det å gå en tur, eller la det gå litt tid?

Det kan være en ting som kan hjelpe.

Oppleves det som noe du må gjøre for å unngå at noe annet skal skje, som en tvangstanke- eller tvangshandling, eller mer som en vane?

Kanskje det å svare på det kan hjelpe deg litt videre. Om det er en vane kan du jobbe for å endre den litt som jeg skrev i starten. Om det er kobla til en opplevelse av at du må gjøre det, eller får tanker om at noe vondt eller dumt vil skje hvis ikke, kan det være lurt å snakke med noen om det og få litt mer hjelp.

I utgangspunktet høres det du forteller ikke så uvanlig ut, litt som moren din sier, men det er ikke kjekt å ha det sånn for deg om du opplever det som vanskelig.

Da går det an å snakke med helsesykepleier eller noen på helsestasjon for ungdom om det, for eksempel. Kanskje det å snakke med noen andre enn moren din om det også kan hjelpe?

Et siste tips er å observere litt rundt deg, hva andre barn og folk gjør med bena sine. Legger de dem i kryss over hverandre, gjør de andre ting?

Jeg er sikker på at du da kan legge merke til at det er en del som gjør noe liknende som deg, og at det også finnes mye annet forskjellig folk gjør med føttene og bena.

I tillegg vil det ta fokus vekk fra deg selv og hva du driver med.

Jeg håper dette hjelper deg litt videre, og ønsker deg lykke til!

Vennlig hilsen psykolog

ung.no

Vi har valgt ut dette for deg

Trenger du noen å snakke med?

Er tvangstanker vanlig?

Vanlige følelser eller psykiske plager?