Lurer på om det er vanlig i en depresjon å ikke ta initiativ til sosialt.

Hei

Så bra du skriver hit til oss her i ung.no!

Jeg skal fortelle deg litt om vanlige symptomer i en depresjon. Depresjon stjeler energi, håp, og motivasjon og gjør det vanskelig å få gjort det en trenger å gjøre for å føle seg bedre. Men selv om å overvinne depresjon verken er lett eller raskt gjort, er det langt i fra umulig.

Å komme ut av depresjonen krever handling, men å handle når man er deprimert er vanskelig ettersom energinivået i kroppen er så lavt. Viljestyrken man trenger for å sette i gang med konstruktive ting som kan løfte en ut av depresjonen er betraktelig redusert pga energimangel.

Bare tanken på å gjøre ting en burde gjøre for å føle seg bedre kan være utmattende. Det er det som er den negative spiralen ved depresjon; det lave energinivået gjør det vanskelig å handle og ta beslutninger, og mangelen på handling og beslutninger fører til at man mister enda mer energi. Dette mønsteret er det første som må brytes for å overvinne depresjonen.

Fysisk aktivitet i friluft som man blir sliten av kan trigge følelser i kroppen som videre kan gi energi. Selv om tanken på feks å måke snø, hogge ved, eller bære stein ikke kunne falle deg inn på nåværende tidspunkt, kan intensjonen bak en slik øvelse være å lure forsvarsmekanismene dine til å gi slipp på motstanden mot å få kjent på følelser det ubevisste lagrer på.

Gjør man en fysisk anstrengende utendørsaktivitet vil man legge merke til at kroppen ofte kommer til et punkt der slitenhet og fysiske utmattelse ofte omgjøres til opplagret frustrasjon, sinne, tristhet eller andre følelser. Dette er i denne konteksten en bra ting. Å fortsette med aktiviteten selv om følelsene strømmer på gjør at du tillater at følelsene makses ut. Dette vil føles lettende og energigivende i etterkant.

Deprimerte har mange dysfunksjonelle forsvarsmekanismer, tankemønstre, og antagelser om seg selv og verden som opprettholder depresjonen:

• Alt-eller-ingenting tenkning: Deprimerte ser ofte på ting som sort eller hvitt. Tanker som at «ingenting nytter», «alt er håpløst», og «det kommer alltid til å være sånn» gjør en passiv og tiltaksløs.
• Bekymringer: Dette er å dyrke worst-case scenarioer om hva fremtiden vil bringe. Bekymringer er hypotetiske tanker og derfor enda ikke en realitet.
• Passivitet: Deprimerte gir ofte opp eller unngår situasjoner der de må ta ansvar for egen situasjon.
• Mangel på selvhevdelse: Man unngår å si hva en vil og føler.
• Perfeksjonisme: Hvis ikke ting går akkurat slik som den deprimerte vil kan det like gjerne være det samme.
• Selvkritikk: Deprimerte hakker mye på seg selv og tviler på beslutninger de tar.
• Offerrolle: Deprimerte tenker at de har lite de skulle sagt om hvordan livet utvikler seg. De har gitt opp å ta valg og prioriteringer.

Ofte har den deprimerte også en rekke andre forsvarsmekanismer som opprettholder depresjonen og den manglende energien. Det er nyttig å bli bevisst disse.

Depresjon gir alt en negativ spinn. Dette inkluderer hvordan man betrakter seg selv og andre, forholder seg til utfordringer og hendelser, samt hvilke forventninger man har til fremtiden. Man kommer ikke ut av denne negative spiralen kun ved å «tenke positivt».

For å overvinne depresjonen er man nødt til å ta vare på seg selv. Dette inkluderer å sette av tid til ting du liker eller likte å gjøre. Skape sunne vaner ved å prioritere aktiviteter som gir en en følelse av mening og mestring.

Selv om man ikke kan tvinge seg selv til å ha det moro, kan en velge å gjøre ting som tidligere ga en glede og mening. Ta opp igjen en gammel hobby eller idrett du likte før, uttrykk deg kreativt gjennom musikk, kunst eller skriving, gå ut med venner på kafé, ut i naturen, eller på fotballkamp. Les en god bok, se en god film, ta et langt bad, hør på musikk, og gjør noe spontant framfor å ligge hjemme.

Isolasjon og ensomhet fører bare til at depresjonen blir verre. Derfor er det viktig å holde kontakten med andre selv om man er deprimert. Dette lyder lettere sagt enn gjort, ettersom det ligger i depresjonens natur å unngå og oppsøke andre for støtte og vennskap. Tanken på å ta kontakt med selv ens nærmeste familie og venner kan være skremmende. Det er lett å tenke at man er for utslitt til å sosialisere, eller at man kjenner på skyldfølelsen av å ha ignorert relasjonen i en lang periode. Likevel, minn deg selv på at dette er depresjonen som snakker. De som er glad i deg bryr seg om deg og ønsker å hjelpe. Selv om det for øyeblikket kjennes mest komfortabelt å sitte hjemme i sofaen alene, vil det bare føre til mer kverning på de samme negative tankene og forsterke depresjonen.

Jeg håper at dersom du føle deg nedstemt og har vansker med å ta initiativ til å være med dine venner så snakker du med noen om det du sliter med. Det du sliter kan være tegn på noe depressivt men det trenger ikke det. Det er derfor viktig at du snakker med noen slik at du kan få hjelp og på sikt får det bedre med deg selv. Snakk med fastlegen din, helsesykepleier på skolen din eller ved nærmeste helsestasjon for ungdom og dine foreldre.

Håper at du fikk svar på det du lurte på! Legger ved noen artikler her til deg. Ønsker deg masse lykke til videre!

Med vennlig hilsen Spesialist i Psykisk Helse, ung.no