Angrer på at jeg begynte på folkehøgskole, hva gjør jeg?
Annet, 20
Vet ikke helt hvor jeg skal starte men jeg det er så mye jeg angrer på. Hva burde jeg gjøre? Hvert år ser jeg vennegjenger danne seg og jeg klarer bare ikke å finne venner, nære venner. Da jeg gikk på folkehøgskole ble jeg venner med de på andre året mens miljøet for førsteåringene ikke var bra i det hele tatt. Likevel håpte jeg på at det skulle bli bedre og reiste sammen med førsteåringene. Jeg angrer hver dag på at jeg ikke reiste med andreåringene for de snakker om turen hele tiden og jeg føler meg sinnsyk utenfor. Jeg angrer på at jeg gikk på folkehøgskole så innmari. Jeg har gått på to skoler og miljøet på begge skolene var utrolig dårlig og jeg blir så irritert med tanke på at de to årene har gitt meg så mye studie lån og traumer. Nå som jeg har begynt å studert, er miljøet igjen ikke bra- og jeg har egentlig lyst til å gi opp hele livet mitt. Hvis jeg starter på nytt igjen, kanskje å slipper jeg å føle meg så ensom..
Hei
Så fint at du skriver til oss. Skjønner godt at du er lei deg fordi du er så alene og følelsen din blir så klart forsterket når du angrer på valg du har gjort.
Det å angre på valg man har gjort i livet er det mange som gjør. Spørsmålet er bare hvor hjelpsomt det er for deg å angre på dine valg. Det fører mange ganger til at du får unyttige tanker der du driver med selvpining av deg selv. Det er ikke godt for deg og da er det ikke rart at du har lyst til å gi opp alt.
Som du ser så er anger i seg selv ikke til god hjelp. Hadde du hatt en spåkule foran deg og kunne se det som skjedde på folkehøgskolen, så ville du ha kunnet ta ett annet valg enn det du gjorde. Da var du bevisst på at dette kom til å skje og du kunne velge det bort. Du hadde ikke en slik spåkule, du tok valget ditt ut fra at det kunne bli bra og gjorde det beste du kunne ut av det. I ettertid så ser mange at det ble ikke slikt som tenkt, men det å straffe seg selv ved å angre så mye er som du ser ikke nyttig for deg. Det er en lærdom du har fått med deg, neste gang tar du nye valg.
Selv om du ikke bruker så mye tid på å angre så er det så klart sårende for deg at det ble slik. Det er heller ikke alltid lett å vite og mange finner ikke forklaring på hvorfor det har blitt slik. Det at du da blir lei av livet er jo ikke så rart, det å stå i vanskelige følelser er utfordrende, så fint at du nå vil gjøre en endring.
Du kan prøve å tenke litt over at du er nå på en ny plass i livet ditt. Du har sikkert mange du kjenner som ikke bor i nærheten av deg, mange flytter for å studere eller arbeide. Da er det stort sett ikke mange igjen av dem man har kjent opp igjennom oppveksten. De du da kjenner har kanskje andre bekjente og som du skriver så føler du deg veldig alene.
Dette er så klart sårende og det kan gi deg en stor ensomhetsfølelse. Det kan da kanskje være lurt at du tenker at du må prøve å finne deg nye venner utenfor skolen. Du begynner å bli en ung voksen og da er det mange som må lete etter nye venner. Det i seg selv kan høres veldig skummelt ut, men tør du å lete så vil du kanskje se at det var ett lurt valg.
Undersøk i kommunen din om det er noe du kan melde deg på. Det kan være kurs eller frivillige foreninger. Røde kors har mange tilbud for dem som vil prøve å få ett nytt nettverk, samtidig som de utfører og lærer mye nytt. Det kan også være kirkens bymisjon eller politiske verv. Det å melde seg inn i noe du kjenner at du interesserer deg for, kan være en fin døråpner for deg.
Det neste du kan gjøre er å begynne å ta litt plass. Det er gjerne slik at de fleste er opptatte av seg selv og ser ikke så godt de som faller utenfor. Tar du ikke plass så vil du heller ikke bli sett eller hørt. Det fører til at andre finner på ting og du blir alene, når du da neste dag møter dem så har de en felles historie du ikke kjenner til. Det er da du kan prøve å være litt mer frampå, spørre litt om hva som skjedde, hvem var med, hvor var de, hva kjøpte de eller spiste de osv. Det å tørre å hive seg med en samtale er krevende i begynnelsen og du vil sikkert føle deg helt teit, men igjen så er det viktig at du prøver.
Merker du at det planlegges ting, så spør ikke om du kan få lov til å være med, men si at det hørtes gøy ut og at det passer deg godt å hive deg med siden du ikke skal gjøre noe annet da. Da inviterer du deg selv med og for de aller fleste så er det helt greit. Dette kan bli en start for deg, der du vil føle og tenke at du er litt utenfor, men nå trekker du deg ikke unna. Du tør å ta litt plass selv om det er ubehagelig for deg. Med litt trening så vil du kanskje få et innpass og da er det lettere å være med i samtalen, siden du også har vært der. Husk også at det er de færreste som ikke vil være sammen med mange, men de ser gjerne ikke dem som byr lite på seg selv. Det betyr ikke at du er feil, men bare at de er opptatte av seg selv.
Legger også ved noen artikler og selvhjelpsverktøy som du kan lese og arbeide videre med for å skape en god endring i livet ditt. Tankevirus er en app som er fin å arbeide med:)
Håper dette var til hjelp for deg og ønsker deg alt godt.
Helsesykepleier
ung.no.
Besvart: 15.8.2026
Vi har valgt ut dette for deg
Spørsmål og svar som ligner
Still oss et spørsmål
Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.
Still et spørsmål





