De voksne i familien min drikker for mye. Går det i arv? Jente 13

Hei!

Jeg skjønner at det er trist når familien din drikker så mye at de begynner å være slemme med hverandre. Det er ikke greit at de voksne oppførte seg slik som du forteller at de gjorde på julaften. Det er aldri greit når voksne drikker for mye eller for ofte, særlig ikke når det er barn til stede. Det er ikke OK at barn ser foreldrene eller andre voksne familiemedlemmer fulle. Det er lett å forstå at du er lei av dette, og kanskje er du også bekymret?

Du lurer på om man kan arve alkoholproblemene fra sin familie. Det korte svaret på det er at alkoholavhengighet kan være arvelig, både sosialt og genetisk sett. Det betyr at noe av det ligger "klart" i genene og kan slå ut, og noe av det er hva man har lært av de hjemme. Men alkoholproblemer må ikke arves.

Med det mener jeg at det ikke er noen selvfølge at du skal få alkoholproblemer selv om mange i familien din har det. Den aller største beskyttelsen mot å få alkoholproblemer, er at man tar et oppgjør med situasjonen og aktivt bestemmer seg for å jobbe for å ha andre alkoholvaner enn de familien har. Du har allerede gjort noe viktig ved å sette ord på det du opplever hjemme og å stille spørsmål ved det. Og du beskriver at du ikke syns dette er noe greit. Det tenker jeg er kjempebra.

Jeg skjønner at det kan være vanskelig å be om hjelp. Men det er veldig viktig at du gjør det, for denne situasjonen løser seg nok ikke av seg selv. Barn og ungdommer har rett til å skjermes for foreldres alkohol(mis)bruk, og det er viktig at du har noen å snakke med om det som skjer hjemme. Både med familien din og med tanke på hvordan du har det med deg selv.

Det finnes hjelpetiltak for unge som har foreldre som drikker (for mye) eller ruser seg på andre ting. Kompasset er et av dem, og de tilbyr blant annet samtale og veiledning. BARsnakk er et sted der du kan chatte med trygge voksne om hvordan det er å ha familie som har alkoholproblemer. Husk at du kan være anonym når du tar kontakt, dermed blir det kanskje ikke så skummelt å ringe. Bare fortell de samme tingene som du har skrevet om her til oss, så vil du få hjelp til å finne ut hva du kan gjøre videre.

Man kan kanskje føle det som om man svikter familien sin hvis man snakker med noen om noe ubehagelig som skjer hjemme. Men det er ikke å sladre, det er å ta vare på seg selv og de man bryr seg om. Jeg håper du finner mot til å si ifra til noen, man skal ikke gå alene i en slik situasjon som den du er i nå. Da blir ting ofte bare verre.

Jeg håper dette var til hjelp. Les gjerne artiklene jeg har lagt ved under, de handler om det du tar opp. Jeg ønsker deg alt godt og lykke til.

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no