Jeg må lyve om at jeg har mensen fordi hun ikke vil være med på svømming!

Jente, 13

Har en venn/klassekamerat som hater gym og svømming. Det er ikke pga hum er insecure eller ikke liker og bevege seg. Det er at hun ikke vil bade eller trene/ha leker med andre. Jeg skjønner henne, men det gjør alt vanskelig for meg og. Vi holdt på og få anmerkning fordi hun bare satt i sånn 15 min inne på skifte rommet i svømmehalen. Timen starta liksom!! Hun er kom ut som trans i sommer men venter med skifte av navn og kjønn til hun er eldre. Så hun skifter uansett inne på rommet som egentlig er for lærere (vi har bare menn i gym og svømming). Jeg prøver og være en god venn men hun bare.. ja. Av pg til så bare stikker hjn og setter seg alene et sted. Og da kommer jo folk opp og spør hva som har skjedd mellom oss.. INGENTING HAR SKJEDD! Jeg prøver så hardt. Hun er liksom den eneste jeg kjenner/er venn med i klasse. Hva bør jeg gjøre!? Hun ødelegger litt for meg. I svømminga i dag løy jeg om at jeg fikk mensen for og unngå anmerkning. Hjelp?! Hun vil aldri snakle med noen heller..

Svar

Hei,

Takk for at du skriver til ung.no.

Det høres ut som en veldig krevende og frustrerende situasjon, både for deg og vennen din.

Du prøver å være en god venn, og det er tydelig at du bryr deg. Samtidig er det helt forståelig at du begynner å føle deg overveldet og litt fastlåst, spesielt når du risikerer å få anmerkninger og føler at alt ansvar havner på deg. Det er faktisk ikke greit at du må lyve eller bære alt alene.

Du kan være en støttende venn, men du kan ikke ta ansvar for hennes valg eller fravær. Hvis hun velger å ikke delta, er det hennes ansvar – ikke ditt. Det er heller ikke rettferdig at du må dekke over for henne.

Hvis det føles trygt, prøv å ha en ærlig samtale med henne, ikke for å kritisere, men for å si hvordan dette påvirker deg. Eksempel: "Jeg vet at du har det vanskelig med gym og svømming, og jeg prøver å støtte deg. Men det er blitt ganske vanskelig for meg også – jeg får nesten anmerkning og føler at jeg må dekke over alt. Jeg trenger at vi finner en bedre løsning sammen." Det kan hjelpe henne å høre at dette går utover andre også – uten at hun føler seg angrepet.

Dette handler ikke bare om dere to. Skolen og lærerne skal tilrettelegge for elever, spesielt når det gjelder noe så personlig som kjønn og trygghet i garderobe og gymtimer.

Du (eller hun, hvis hun tør) kan be om en privat samtale med kontaktlærer eller helsesykepleier. Kanskje du kan si: "Hei, jeg er bekymret for en venn. Jeg tror hun trenger en bedre løsning i gym og svømming, for det fungerer ikke nå. Og det går også utover meg." Du skal ikke trenge å bære hele denne situasjonen alene.

Selv om hun er din nærmeste venn, har du rett til å passe på deg selv. Hvis hun stadig trekker seg unna og ikke vil snakke, må du ikke tvinge deg selv til å "følge etter" og gjøre alt sammen. Det er helt lov å delta i gym selv, uten henne og være med andre i klassen av og til og si nei når du ikke orker å ta ansvar for henne.

Hvis du føler deg fanget mellom lojalitet og frustrasjon, kan det hjelpe veldig å snakke med noen voksne som er der for å støtte deg. Helsesykepleier, rådgiver eller en lærer du stoler på kan faktisk gjøre en forskjell.

Du høres ut som en lojal, snill og sterk person som prøver å gjøre alt rett – men du trenger også å bli tatt vare på. Det er helt greit å si: "Jeg klarer ikke dette alene."

Håper det ordner seg. Ønsker deg alt godt!

Vennlig hilsen

helsesykepleier

Besvart: 30.8.2025