Spørsmål og svar

Jeg begynte på ungdomsskolen denne høsten og har det vanskelig

Jente, 13

Hei, jeg begynte på ungdomsskolen denne høsten. Jeg byttet til en ny skole selvom jeg ikke trengte å gjøre det. Kjente bare noen få der. Jeg var på hele barneskolen en veldig flink elev som fulgte med, gjorde det jeg skulle og gjorde det bra. Jeg har alltid hatt venner, mye av og på, men alltid venner både gutter og jenter. Denne høsten da jeg begynte på skolen var alt greit, men nå er det ikke så greit lenger. Jeg har hatt flere mentale sammenbrudd og greier ikke i det hele tatt p konsentrere meg i timer. Jeg blir lett sint og irritert på foreldrene mine, det har jeg alltid blitt, men jeg føler at nå er det ekstra ille. Jeg pleide alltid å gjøre alle leksene mine på mandager eller i helgene, men nå utsetter jeg ting hele tida. Jeg gjør ingenting før jeg må og noen ganger gjør jeg det ikke i det hele tatt. Jeg er redd, jeg føler meg ute av kontroll. Jeg er redd for at jeg en dag skal være så stressa at jeg tar dårlige valg. Jeg er redd for at alt skal falle sammen.

Svar

Hei,

Det høres ut som du er stressa og så blir redd for at du blir stressa og hvordan du reagerer. Da kan vi fort havne litt i en ond sirkel der vi kaver oss selv opp og ikke kommer på gode løsninger for oss selv.

Du skriver at du er 13 år og har begynt på ungdomsskolen. Det betyr at du er i mange endringer midt i en endringsperiode i livet. Da er det ikke så rart at du begynner å fungere litt annerledes enn før, og at ting ikke er helt som de alltid har vært.

I hodet og kroppen din raser det nå rundt mange hormoner og diverse som setter i gang følelser og tanker hos deg. Du vil kunne merke at energinivået ditt går opp og ned, og at det blir litt kaos. I tillegg er det endringer i miljøet rundt deg med tanke på venner og bekjente. I tillegg til det igjen vil antakelig skolearbeidet du skal gjøre bli mer krevende.

Alt dette samlet sett gjør at det kanskje ikke er så rart at du kjenner det er vanskeligere å gjøre lekser og å få til alt du har fått til før. Gi deg selv litt rom til å tilpasse deg ungdomsskolen og den nye situasjonen du er i, og ta alle endringene du opplever litt og litt.

Når vi går gjennom noe vanskelig er det lett å få litt panikk for hvordan det skal gå i fremtiden og å tenke altfor langt fram. Det er ikke sikkert noe kommer til å rase selv om det er vanskelig akkurat nå. Du har tid på deg til å finne ut av hvordan du kan håndtere hverdagen din.

Prøv om du kan tenke på kortere tid av gangen. Altså hvordan du kan håndtere en dag eller en time, heller enn hvordan du skal takle hele ungdomsskolen eller hele livet. Hva må du få til i dag? Er det noe du gruer deg til eller utsetter, og hvorfor det? Hvis du utsetter noe du egentlig burde fullføre, hvordan kan du hjelpe deg selv til å komme i gange? Kan du ta en del av en lekse når du må, hvis du ikke klarer å ta hele? Kan du spørre noen rundt deg om hjelp og støtte?

Kanskje er det ikke realistisk at du skal få gjort absolutt alle leksene dine på mandager eller i helgen når du sannsynlig har flere lekser nå enn før. Kan du endre kravene til deg selv litt, siden hverdagen din tross alt har endret seg?

Kanskje det at du utsetter rett og slett handler om at du også trenger noe hvile og pause fra skole og kravene du stiller til deg selv. Når vi skal prestere og få til noe er det veldig viktig at vi også har pauser og perioder der vi ikke presterer. Ellers sliter vi oss ut.

Det kan også være fint å snakke med familie og venner om hvordan du har det, og høre hvordan de rundt deg synes det er å begynne på ungdomsskolen. Det er mange som kan kjenne at det er en stor overgang og ikke helt enkelt, kanskje noen du kjenner kjenner det på samme måte som deg?

Følelser er ment som informasjon til oss selv og andre om hvordan vi har det og hva som foregår rundt oss. Så kan det også bli litt mange følelser, og litt blanda følelser, og litt intense følelser i ungdomstiden og i perioder. Det er helt normalt og det er ikke farlig å oppleve følelser.

Du kan likevel utforske litt hva de handler om. Når du blir sint på foreldrene dine, hva skyldes det? Du kan snakke med dem om det når du har roet deg litt ned, og du kan også skrive dagbok for deg selv for å finne litt ut av det. Kanskje kan du få sortert litt hva som skjer når du blir stresset og når du blir sint, er det noe du blir frustrert over eller redd for?

Du kan også snakke med folk som Helsesykepleier på skolen om hvordan du har det. Helsesykepleier er en som er vant til å snakke med ungdom som deg om akkurat det du strever med.

Jeg legger også ved noen artikler og ønsker deg lykke til videre.

Vennlig hilsen psykolog

ung.no

Besvart: 15.10.2023

Fikk du svar på det du lurte på?

Still oss et spørsmål

Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.

Still et spørsmål